Ola soldat får nye geværer

Norske soldater skal få nye, mer effektive og moderne geværer. Men hvor havner de gamle AG-3-geværene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kan de havne på det illegale våpenmarkedet, i hendene på opprørere og kriminelle?

Forsvaret forsikrer at det ikke kan skje. Likevel er det et faktum at de aller fleste håndvåpen som selges illegalt, stammer nettopp fra det legale våpenmarkedet og militære overskuddslagre.

- Forsvaret har om lag 200000 AG-3-geværer som nå skal byttes ut. De skal ikke selges. De skal heller ikke gjøres tilgjengelig på våpenmarkedet på andre måter, sier pressetalsmann Finn Kristian Hannestad ved Forsvarsstaben.

Forsvaret plan er å ødelegge de dårligste geværene. Den prosessen er allerede i gang. De brukbare skal lagres. Og de aller fleste av dem igjen vil bli overført til soldatene i Heimevernet, sier Hannestad.

Enorme tall

Forskere har beregnet at det finnes 500 millioner håndvåpen i verden. Svært mange er på vidvanke og ender opp hos geriljagrupper, opprørere, paramilitære grupper og barnesoldater. Opprørerne på Haiti hadde ingen vanskeligheter med å skaffe seg håndvåpen. Heller ikke serbere og albanere som angrep hverandre nylig i Kosovo.

Gjenger som strides i Oslos gater har også tilgang på dem.

Hovedkilden er militære overskuddslagre, særlig etter den kalde krigen. Samtidig har globalisering og økt frihandel ført til mer spredning av håndvåpen. Slike våpen kalles i dag de egentlige masseødeleggelsesvåpen, fordi det er disse våpnene som tar flest sivile liv. FN forsøker å få kontroll over både den legale og den illegale våpenhandelen.

 BYTTES UT:  Tusenvis av AG-3-geværer skal settes på lager. Foto: Scanpix
BYTTES UT: Tusenvis av AG-3-geværer skal settes på lager. Foto: Scanpix Vis mer

- Allemannseie

- Det finnes ikke juridisk bindende avtaler som kontrollerer den internasjonale, legale våpenhandelen. Den illegale handelen kommer i tillegg. Det er hovedgrunnen til at det er så vanskelig å hindre spredning av håndvåpen. Den vesentligste endringen er at våpnene som ble kontrollert av hærer, nå finnes på det private markedet. De er blitt allemannseie i mange land, sier direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).

Men det er tegn til at markedet for slike våpen er i ferd med å endre seg. Tallet på væpnede konflikter i verden har gått ned. Det er ikke lenger er så mange store opprørshærer som etterspør våpnene.

- Men vi kan ikke dermed si at håndvåpnene er blitt mindre farlige. Det er riktig at de væpnede konfliktene er blitt færre, men samtidig har kriminaliteten økt. I for eksempel Sør-Afrika og i Guatemala har vi ikke lenger væpnede konflikter, men i begge land har antall drap økt dramatisk. Håndvåpnene spres fortsatt, men det ser ut til at mindre, kriminelle grupper står for stadig mer av etterspørselen, sier Tønnesson.

Rekordbeslag

Denne utviklingen er allerede merkbar også her i Norge. Antall håndvåpen som beslaglegges av politiet har aldri vært høyere. I fjor fikk politiet inn 2400 håndvåpen. Det er dramatisk mye høyere enn noe år tidligere. Bare tre av disse var AG-3-geværer. Risikoen for at Forsvarets lagre av disse geværene vil bli utsatt for tjuverier, er dermed neppe stor.

Men de nye geværene må Forsvaret passe ekstra godt på. De vil være mer fristende for kriminelle. De vil bli langt mindre, lettere og mer treffsikre enn AG-3-ene. Og de er spesielt beregnet på strid i bystrøk. De skal gjøre det lettere for soldatene å ta geværene inn og ut av både kjøretøy og bygninger. Noe som også er greit å kunne for dem som vil rane banker.

Forsvaret har ennå ikke bestilt de nye geværene, men de vil bli laget av firmaer enten i Belgia, Tyskland eller Canada, og de første vil trolig bli tatt i bruk neste år.