Oldemor Afrika

Jeg forstår ikke dem som sier at kunstnere ikke skal engasjere seg i politikk. - Jeg har kjempet for tilværelsen helt fra jeg ble født. Slik forklarer Miriam Makeba hvorfor hun ikke ble pensjonert verdensstjerne da hun endelig fikk flytte tilbake til hjemlandet Sør-Afrika i 1990. Makeba er fortsatt glødende engasjert for rettferdighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun jobber for foreldreløse barn og håper å kunne åpne sitt eget senter for fattige kvinner neste år.

- Vi artister er ikke bare artister, vi er mennesker. Vi er vanlige borgere, politikk angår oss også. Jeg forstår ikke dem som sier at kunstnere ikke skal engasjere seg i politikk.

Nå er den 64 år gamle «Mama Afrika» blitt oldemor - litt oftere sliten av sitt heseblesende program - men likevel full av energi foran sin ukelange norgesturné. Og hennes største hit, «Pata Pata» fra 1969, står fortsatt på programmet.

- Hvis jeg ikke synger den, er publikum klare til å drepe meg, sier hun.

Boikottet

Til neste år kommer hun med en nyinnspilling av sine gamle slagere, for selv om hun har vært jevnt produktiv i 40 år, er det ikke som mestselgende plateartist hun har markert seg mest de siste tiårene.

- Er det riktig at du selger flere konsertbilletter enn plater?

- Det stemmer, jeg synger aldri for tomme saler. Hvorfor platene mine ikke selger så mye som de burde, skyldes nok at plateselskapet ikke jobber godt nok med å få dem ut.

Det kan i alle fall ikke skyldes at Makeba er boikottet, slik hun var i Sør-Afrika under apartheidstyret og i USA etter at hun giftet seg med den svarte borgerrettighetsforkjemperen Stokeley Carmichael.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvist

At Makeba sier at hun har kjempet fra fødselen av, er en helt presis beskrivelse av hennes liv. Hun ble nemlig kastet i fengsel da hun var 18 dager gammel. Makebas mor ble tatt av politiet mens hun brygget øl, en syssel som var forbudt for svarte i Sør-Afrika. Fordi hennes far ikke var i stand til å betale de 18 pundene politiet krevde i bot, ble moren sendt til seks måneders fengselsstraff med lille Miriam på armen.

På grunn av sin aktive motstand mot regimet, ble hun utvist fra hjemlandet i 1960, og levde i ufrivillig eksil i flere land fram til 1990. Med hjelp fra blant andre Harry Belafonte, ble hun trukket opp på stjernehimmelen på 60-tallet - hyllet i hele verden for sin fantastiske stemme og sitt grenseløse engasjement.

Kennedy

Hun har sunget i alle land og byer, hun er notert i alle leksika:

- Du må huske at jeg har vært med lenge. Jeg sang allerede for president Kennedy - du vet, på bursdagen hans - den gangen Marilyn Monroe sang «Happy Birthday».

- Hva er høydepunktet?

- Da keiser Haile Selassie inviterte meg til å synge ved åpningen av Organisasjonen for afrikansk enhet i 1966. Der sto jeg, en ung sørafrikaner, og sang for alle de statslederne som hadde kjempet seg til frihet for sine egne land.

Barbeint

Hun var i Norge første gang i 1966, og daværende musikkritiker Arne Nordheim omtalte henne i Dagbladet som «en betydelig kunstner, en kunstner som har noe å si». Når hun nå er tilbake igjen for sjuende eller åttende gang, gleder hun seg ikke minst til gjensynet med Harstad.

Da hun var der tidligere i sommer, ble all hennes bagasje værende igjen hos streikende flyplassarbeidere i Paris. Svært forsinket ankom hun Harstad én time før konserten, fikk åpnet en lokal klesbutikk - som hadde alt hun trengte, unntatt sko.

- Vi var dødsslitne, men gikk på scenen. Barbeinte. Det var den beste konserten jeg har holdt på lenge. Jeg elsker å synge - og jeg gleder meg til å komme tilbake til Harstad.