I Akersgata 18, bak Stortinget, ligger Norske Selskab. I går var herreklubben åpen for damer, kunstkomitéer - og Dagbladet.

- Her er det ro og fred, det er ikke lov å bruke telefon eller ha med jobbpapirer. Jeg har kontor på hjørnet av Akersgata. Jeg har et par slips i skuffen, så hvis jeg trenger en pause går jeg hit, sier Even Trygve Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Norske Selskab og til daglig sjef for Fagpressen.

- Klubben skal være et hjem utenfor hjemmet, men det skal være litt høytid å komme hit, sier formann Carl Christian Gilhuus-Moe.

Kunst for millioner Stuene rommer en kunstsamling verd et tresifret antall millioner kroner. Her henger verker av Theodor Kittelsen, Edvard Munch, Erik Werenskiold, Christian Krohg, I.C. Dahl, Inger Sitter, Håkon Bleken og Kjell Nupen som nasjonale gallerier drømmer om å eie.

- Kjell Nupen er medlem her. Her kan han sitte i fred og kontemplere, sier Hansen.

Her er et bridgerom der det spilles ved filtkledte bord hver tirsdag, et biljardrom der det spilles cup og et bibliotek der man kan ta en sigar. I det ene rommet står punsjbollen fra klubbens tidligste dager i København på 1700-tallet.

- De første tiårene var det bare fyll og spetakkel, forteller Gilhuus-Moe.

Kvinner fikk ikke studere på den tida. Det er bakgrunnen for at klubben den dag i dag ikke har kvinnelige medlemmer.

- Ikke noe imot kvinner - Vi har ikke noe imot kvinner, vi liker å ha med våre kvinner i klubben. Det er generalforsamlingen som beslutter dette. I siste medlemsundersøkelse mente 80 prosent at antall dager med damer var passelig, sier formannen.

Han ser ikke bort fra at kvinner vil kunne komme med etter hvert. Han tror også at klubben om noen år vil få sitt første medlem med minoritetsbakgrunn.

I spisesalen får vi gravlaks med poteter og sennepssaus til lunsj, og kaffe og krumkake til dessert. Norges beste, hevdes det. Kvinner serverer, som de gjorde på Madame Juels vinstue i København i 1700-og-den-tid.

- Vi har 18 gode ansatte. Tone har jobbet her i 19 år. Hun er vår Karen Bach, sier formannen, og legger armen rundt servitøren.

Juels vinstue er i dag en brun kneipe som klubben vurderer å kjøpe og gjøre om til en historisk restaurant med «ordentlig mat». 

- Må passe inn Selskabet er heller ikke for alle menn. Medlemslista kan av personvernhensyn ikke vises fram, men består av leger og advokater og folk fra shipping, finans, akademia. Der er kunstnere, krigsveteraner, biskoper og mediefolk. Mest eldre.

I lobbyen treffer på en av de yngre; tobakk-milliardær og sosial-entreprenør Johan H. Andresen.

- Er du her ofte?
- Ikke så ofte. Jeg har noen fiskevenner her, sier Andresen og virker lettere brydd.

(Seint i går kveld, etter at denne artikkelen gikk i trykken til papiravisa, meddelte Andresen på Twitter at han melder seg ut. Journ. anm.)

Det er ikke lett å få klarhet i medlemskriteriene til klubben.

- Klubben skal gjenspeile interessene i det norske folk. Man må føle at man trives her, glede seg over lokalene og like at det er som for hundre år siden, sier Hansen.

- Hvordan velges folk ut?

- To medlemmer må anbefale et nytt medlem. Det er fire — fem års ventetid og over 200 på liste. Vi har en valgkomite på 12 personer, men vi kan ikke snakke om hvordan de velges ut, sier Gilhuus-Moe.

Politikere har de ikke villet ha med siden 1905. Det blir mer åpen debatt uten. Men Fabian Stang og Per Ditlev Simonsen får være med.

- Hvorfor?

- Stang var medlem før han ble ordfører. Mange her syntes at det var et godt valg. Han er mye her, sier formannen.

Jobber i det stille Klubben engasjerer seg i aktuelle samfunnssaker, men jobber i det stille. De spilte en rolle da hjemmefrontmuseet ble opprettet, de har hatt møter om Munchmuseet og har et hemmelig prosjekt på gang.

En gang i året deler de ut en kunstpris til et ungt talent. I fjor vant Ole Paus´ sønn, komponist Marcus Paus.

- Kunne Ole Paus vært medlem?

- Nei, han er ikke clubable og han har heller ikke søkt, sier formannen.

- Hva er hjertesaken?

- Det er 200-årsjubileet vårt i 2018. Vi vil arrangere konserter og håper å få satt opp stykket «Kjærlighet uten strømper» på Nationaltheateret. I tillegg vil vi gi en gave til et godt formål, sier Gilhuus-Moe.