- Jeg hadde så høy puls at jeg nektet å tro på hva som skjedde.
Olena Hryniuk (22) jobber til vanlig som journalist for en lokalt TV- og radiokanal hjemme i Boryspil, 29 km øst for Kyiv i Ukraina.
Fordi hun måtte evakuere fra hjembyen, lager hun nå frivillig innhold på sin egen Youtube-kanal.
Dagbladet har ved flere anledninger vært i kontakt med henne etter at krigen i Ukraina brøt ut 24. februar.
8. mars klarte hun og familien å flykte fra Boryspil til byen Lviv, som ligger nær grensa til Polen.
- Dette skjer om Putin dør
Forteller om flukten
Hryniuk forteller at hun husker veldig godt krigens første dag.
Dette var dagen som forandret alt.
- 24. februar fløy raketter gjennom byene i Ukraina. Jeg var i Boryspil og våknet klokka 05 på grunn av de høye eksplosjonene. Det virket som om rakettene traff huset mitt, men de traff Boryspil-flyplassen, sier hun, og fortsetter:
- Hunden min døde. Hjertet hans tålte ikke de høye eksplosjonene.
Hryniuk mistet mobil- og internettforbindelsen, og fikk ikke tak i slektninger og venner som bodde i Butsja og Irpin på flere uker.
- Byen Irpin ble okkupert. Mamma prøvde derfor å krysse den sprengte brua 6. mars for å sette seg på evakueringsbussen, sier hun og fortsetter:
- Jeg hadde panikk. Det var ikke alle som overlevde, men mamma gjorde det, sier hun.
Mora har fortalt om den desperate flukten på datterens Youtube-kanal.
Her sender Putin sjokkbølger gjennom salen
Ble drept av russere
22-åringen forteller til Dagbladet at de fleste hun kjenner er i live.
- Men vennen min Roma ble drept i Butsja. Han ble drept da det russiske militæret kom til huset hans og fant militæruniformen hans, hevder hun.
- Hva tror du grunnen til det var?
- Han ble drept for uniformen sin. Jeg vet ikke engang om han ble gravlagt, sier hun.
Hryniuk synes det er skummelt at det spres russisk propaganda om ukrainere.
Hun frykter at dette kan påvirke deres inntrykk av det ukrainske folket.
Hun har hørt at russerne har voldtatt jenter og drept både barn og eldre.
Ukrainske rettsmedisinere hevder å ha funnet bevis for at ukrainske kvinner ble voldtatt før de ble drept.
Mot slutten av april var 169 barn drept i krigen i Ukraina, ifølge FN.
- Kan du forestille deg hvor mange av dem som er mine naboer eller bekjente, spør Olena Hryniu retorisk.
Bildene fra Butsja sjokkerte verden. Da de russiske soldatene forlot området, lå det over 400 sivile døde i gatene.
25 kvinner funnet i skrekk-kjeller
Overlevde
22-åringens bestevenninne, Anya, forlot krigsherjede Butsja med familien på en av de aller verste dagene.
- Jeg mistet kontakten med henne i ei uke. Hun fortalte meg at det russiske militæret kom til huset hennes og ville drepe familien hennes. Men de ombestemte seg og dro, sier hun.
Hryniuk forteller også om naboen Lyudmila, som bodde ved siden av leiligheten hennes.
- Hun overlevde alle 40 dagene med okkupasjon. Jeg mistet kontakten med henne 4. mars og hadde ikke forventet å høre noe fra henne. Men hun overlevde hun også, sier Hryniuk.
Vil øke kunnskapen
Framme i Lviv opprettet 22-åringen en Youtube-kanal der hun for tida jobber med et dokumentarprosjekt som heter «War and We».
Målet med «War and We» er å «fortelle verden sannheten om mennesker som blir tvunget til å overleve, gjemme seg og flykte fra krigen i Ukraina».
- Jeg vet om mange tragiske historier om mennesker i Ukraina, og jeg vil at andre skal høre dem. Folk trenger å vite hvor hardt vi forsvarer landet vårt, sier hun og fortsetter:
- Det er for øyeblikket ingen trygge byer i Ukraina.
Gir tips
På Youtube-kanalen sin intervjuer hun blant annet psykolog Zhanna Golub om hvordan ukrainere nå kan finne motivasjon i hverdagen.
- Zhanna forteller at vi ikke må sette livet vårt på pause på grunn av krigen. Vi må fortsette å smile, se etter fine ting rundt oss og ta minst fem bilder hver dag, sier hun.
I intervjuet forteller psykologen hvordan hjernen «sletter» traumatiske hendelser fra minnet vårt.
Hun gir også råd om hvordan ukrainere kan forberede seg på tap i krigen.
Fyllesyk oligark døde etter padde-ritual
Journalist i Ukraina
Alle kollegene til Hryniuk ble evakuert fra Boryspil og flyktet til ulike steder.
TV- og radiokanalen hun jobbet i, har lagt ned sin normale virksomhet. Men de har fremdeles en Telegram-kanal med rundt 7000 abonnenter, der de deler nyheter og støttemeldinger for Ukraina.
- Jeg vil hjem. Der jeg kan være nyttig, men jeg gjør det jeg kan for å spre sannheten.
Dette er grunnen til at Hryniuk opprettet prosjektet «War and We».
- Putin og Russland sier de redder oss. Samtidig sier de at vi er nazister, fascister og at vi ikke fortjener å leve. De sprer løgner, hevder hun.
Hun forteller at før Russland invaderte Ukraina, levde folket lykkelig.
- Vi reiste, studerte, jobbet, holdt festivaler og konkurranser. Rettighetene til de som snakker russisk, og ikke ukrainsk, har aldri blitt begrenset. De fornærmet aldri folk fra Russland, og de kom aldri til å gå i krig med dem, hevder hun.
- Hva tror du Putin ønsker?
- Putin har alltid drømt om å ta Ukrainas land til seg selv. Og ødelegge nasjonen av ukrainere. Russiske medier skriver nå åpent om dette. Det er det han vil. Alt annet er bare fiksjon og propaganda for russerne, hevder hun og fortsetter:
- Russerne tror at alt er dårlig her fordi de blir fortalt løgner på TV. De tror de redder oss. Det er latterlig og trist på samme tid.
- Hvordan er det å lese nyhetene i Ukraina?
- Jeg prøver å distansere meg fra de forferdelige nyhetene, for jeg får ikke sove før langt utpå morgenen, sier hun.
Vever kamuflasjenett
Like etter at familien til Hryniuk flyktet til Lviv, begynte hun og mora å veve kamuflasjenett for å hjelpe det ukrainske militæret.
- Både lokale og migranter kommer for å veve kamuflasjenett. Jeg bruker vanligvis gamle laken eller T-skjorter, og maler de grønt, svart og brunt, sier hun.
Hryniuk bruker mye av tida si på å snakke med andre frivillige.
- De er alle studenter, men da krigen startet begynte de med frivillig arbeid. De samler inn mat, hygieneprodukter og klær til militæret vårt, sier hun og fortsetter:
- Før krigen levde de lykkelig. Noen studerte for å bli skuespillere, noen var journalister. Men nå er de frivillige. Fra morgen til kveld samler de inn hjelp til militæret og migranter, og gjør veldedighetsarrangementer.
Hryniuk forteller at hele lokalbefolkningen i Lviv prøver å leve som normalt, selv om de hver dag hører trusler om et missilangrep.
- Jeg har ikke lyst til å flykte fra dette landet. Jeg er ikke sikker på at jeg noen gang vil bli lykkelig noe annet sted. Men tida vil vise, avslutter hun.
