Olise (61) har hele livet hatt behov for hjelp døgnet rundt. Nå vil kommunen ta nattevakta fra henne.

Hun er ei lita dame. Men Olise Grønskag nekter å godta at kommunens sparetiltak skal ta tryggheten fra henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRØYA (Dagbladet): Kommunen har vedtatt å ta fra henne den sovende nattevakta hun har hatt hos seg siden 1999. Før den tid ble hun tatt hånd om av sin familie.

- Jeg reagerte forferdelig sterkt på vedtaket og nektet nesten å tro at det var sant, sier Olise Grønskag til Dagbladet.

Med sine 15 kilo og 80 centimeter er hun ei lita dame, men slett ingen svekling. Hun bærer fram sitt budskap med betydelig kraft og styrke.

- Jeg vil ikke bli framstilt som en sytepave, for jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men jeg må kjempe for det jeg mener er mitt rettmessige krav!

Sjelden sykdom

Olise Grønskag er født med osteogenesis imperfecta (OI), som er en bindevevssykdom. Vanlige symptomer er beinskjørhet, overtøyelige ledd, hørselstap og kortvoksthet.

- Etter hva man vet, er jeg den eldste i landet med denne sykdommen, sier den 61 år gamle damen, som sitter i en elektrisk rullestol i sitt fortsatt julepyntede hjem.

Olise har OI i alvorlig grad, med sterkt økt bruddtendens. I løpet av livet har hun hatt enormt mange beinbrudd, noe hele kroppen er preget av. Beinbygningen er myk, slik at knokler og armer er bøyde. Det er også feilstillinger i rygg- og brystkasse.

Hun er avhengig av assistanse til alle daglige gjøremål, og har assistenter til å hjelpe seg på dagtid.

Teamleder og spesialpsykolog Inger-Lise Andresen ved TRS-senteret, som er et landsdekkende kompetansesenter for sju sjeldne diagnosegrupper, har skrevet et brev til støtte for Olise Grønskag. Der pekes det på at personer med OI lever med angst for brudd hele tida.

«For Olise kan selv små bevegelser utløse brudd. Det er sannsynlig at opplevelsen av utrygghet kan føre til at hun strammer muskulatur og beveger seg stivere enn normalt. Dette vil i seg selv øke faren for brudd. Hvis hun blir skremt, vil hun lett kunne foreta en brå bevegelse som hos en person med alvorlig OI er nok til at det blir brudd,» heter det i brevet.

Nattpatrulje

Frøya kommune mener Olise Grønskag kan greie seg med hjelpetjenestens nattpatrulje.

- Nattpatruljen kan være på den andre siden av Frøya når jeg trenger hjelp, og da tar det lang tid før den kommer. Hvis det for eksempel blir brann, må jeg ha assistanse med én gang. Jeg kommer meg ikke opp av senga ved egen hjelp, sier Olise Grønskag.

Hun får lett angst og panikk om natta. En fremmed lyd i huset kan være nok.

- Hvis jeg skal ligge alene en time, selv med alarm, vil det føre til angst og utrygghet, noe som igjen kan føre til en forverring av min sykdom.

Ankesak

Tirsdag forkastet Frøya formannskap en anke på vedtaket om å fjerne den sovende nattevakta. Nå ankes saken videre til Fylkeslegen i Sør-Trøndelag.

- Jeg tør ikke tenke på framtida. Mine søsken vil ikke at jeg skal ligge alene, men jeg synes ikke det er rett å belaste dem nå igjen, sier Olise Grønskag.

Hun ble tatt hand om av sin mor fram til hun var 50 år. Da mora døde i 1991, tok de tre søsknene over ansvaret fram til hun fikk sovende nattevakt i 1999.

- Kommunen har argumentert med at jeg trenger utfordringer, men jeg mener jeg har hatt utfordringer nok. Hele livet har vært en utfordring, sier Olise og ser alvorlig på oss.

- Men nå høres jeg sytete ut. Det vil jeg ikke være. Jeg synes bare at dette vedtaket er så horribelt. Jeg har ikke lyst til å gi meg på dette, sier den lille, sterke damen.

TØFF DAME: Olise Grønskag (61) har kjempet mange kamper i sitt liv, men har fortsatt krefter nok til å stå på for å få beholde den sovende nattevakta. - Jeg føler meg trygg når det er folk i huset. Nå vil de ta fra meg denne tryggheten, sier hun.