Olje-Norge kan bli slått av finner og svensker

- Fortsetter den økonomiske utvikling i Norden som nå, er det ikke lenge før både Sverige og Finland går forbi oss i levestandard.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentralbanksjef Svein Gjedrem er bekymret. Norge får fire - fem år med lav økonomisk vekst.

Gjedrem sier pengepolitikken i seg selv ikke kan gjøre så mye for å skape vekst, annet enn ved å bidra til lav inflasjon og kursstabilitet. Fra sin utkikkspost i Norges Bank aner han imidlertid et lite element av stagflasjon i Fastlands-Norge.

Vonde minner

Begrepet stagflasjon vekker vonde minner i de fleste europeiske land. Begrepet oppsto på 70-tallet nærmest som en beskrivelse av forhold i økonomien man ikke fant noe om i lærebøkene.

Mange europeiske land opplevde en betydelig inflasjon. I motsetning til den første etterkrigstida var den ikke kombinert med vekst, men med økonomisk stagnasjon.

Sentralbanksjefen veier sine ord. Til NTB sier han bare: Inflasjonen er i høyeste laget mens veksten en tid har vært for lav.

Selv om andre enn Norges Bank må ta ansvaret for å få mer effektivitet i Fastlands-Norge, har han gjort seg sine refleksjoner. Vi har i noen grad selv valgt å ha lavere veksttakt enn andre land.

- Ved å prioritere en rekke omfattende arbeidstidsreformer i løpet av få år, økt ferie, tidligpensjonering og kontantstøtte, begrenser vi selv vekstevnen. Dette blir forsterket av økningen i antall uføre og sykedager. I tillegg kan det se ut til at vi er inne i en periode med lav vekst i produktiviteten i timeverk, sier Gjedrem.

Oljerikdom

Under et foredrag i Polyteknisk Forening tidligere i høst advarte sentralbanksjefen mot å la oss blende av oljeinntektene. Han viste til en rekke eksempler fra historien der nasjoner har fått en uventet rikdom som ganske snart har lammet befolkningens evne til verdiskapning.

- Hvis vi ikke har en stor konkurranseutsatt sektor også i årene som kommer, vil det virke negativt på produktivitetsutviklingen, sier Gjedrem. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at oljemilliardene skal sikre oss fortsatt like høy eller høyere levestandard som i våre naboland.

Det betyr ikke at sentralbanksjefen er uenig i at en vesentlig del av oljeformuen kanaliseres til staten. Tvert imot.

- Aldri har noen stat hatt en så effektiv pengemaskin som den SDØE er. Det er lett å forstå at regjeringen vil beholde intakt det alt vesentlige av den, sier sentralbanksjefen.

Generasjonene

Det er Norges Bank som har ansvaret for Statens Petroleumsfond. Det betyr i praksis at oljeformuen flyttes fra havets bunn til utenlandske aksjer og obligasjoner.

- Mener sentralbanksjefen det er forsvarlig at så store beløp samles opp til kommende generasjoner så lenge manglene i velferdsstaten fortsatt er store?

- For det første kan vi ikke benytte oljeinntektene fortløpende i vår egen økonomi. Det tror jeg alle er enige om, men det er sel vsagt en oppgave underlagt skjønn hvor mye vi forsiktig kan tilføre norsk økonomi for å løse velferdsproblemene, sier Gjedrem.

Han peker på det mønster at enhver generasjon gjennom realinvesteringer legger igjen en betydelig kapital til kommende slekter. Det nye er at dagens generasjon i tillegg til realkapital også samler opp en finansformue for kommende generasjoner.

- For 20 år siden var Norge ledende på mobiltelefoner i Norden. Likevel ble det Nokia og Ericsson som lyktes i sin satsing. Var årsaken til den norske fiaskoen vår nye frykt for statlig engasjement i næringslivet?

- Både i Finland og Sverige lå det en privat, industriell drivkraft i bunn for utviklingen av hele telekomindustrien. I forhold til det var de statlige bidragene små.

For vekstevnen til fastlandsøkonomien er det viktig at vi ikke tar oljeinntektene for raskt inn i økonomien eller lar den offentlige sektoren vokse for raskt. Det bør være plass for et næringsliv som får bryne seg i en internasjonal konkurranse, og som derfor også må følge med i den teknologiske utviklingen, sier Svein Gjedrem.

(NTB-Einar Olsen)