Oljeboom i nord

Stortinget sa ja og Nord-Norge jubler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Endelig blir en gammel drømt oppfylt. Helt siden man fant olje på slutten av 60-tallet har man vært enige om at oljen skulle komme hele landet til gode. Dette har landsdelen ventet på lenge, sa tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen i debatten om Snøhvitutbyggingen i Stortinget torsdag.

Han var den eneste i en heller tam debatt som trakk opp noen vyer og viste entusiasme.

- Dette er en gledens dag. Gratulerer regjering og komité med godt arbeid. Jeg er overrasket over at det ikke er større stemning, sa Akselsen.

Tamheten skyldtes muligens at utfallet er gitt: Et solid flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF sikrer utbygging. SV og Sp utgjør mindretallet.

Kompetanse

For flertallet byr Snøhvit på uante muligheter. For mindretallet representerer det at oljeindustrien har fått foten i dørsprekken og vil presse på for mer.

Betydningen for Finnmark er ubestridelig. Saksordfører Leif Frode Onarheim (H) trakk fram det som en av de gledeligste virkningene:

- Snøhvit vil dra med seg underleverandører og servicenæringer. Men ikke minst vil det skje en kompetanseoverføring til landsdelen, sa Onarheim.

I anleggsfasen vil 1.500 være sysselsatt. Normal drift vil kreve 500 ansatte, hvorav 180 på selve Melkøya, der gassanlegget og kraftverket skal ligge.

Ute på feltet blir gassen hentet opp gjennom undervannsbrønner slik at ikke noe stikker opp og hindrer fisket. Snøhvit blir det første feltet som vil bli fjernstyrt via bredbåndskabel. Ikke et menneske vil befinne seg ute på selve feltet.

40 milliarder kroner vil prosjektet koste.

Statoil regner med å begynne arbeidet på Melkøya utenfor Hammerfest rundt påsketider, sier informasjonsleder Sverre Kojedal.

Snøhvit gjelder gass. Det er ikke aktuelt med oljeutvinning i første omgang, selv om oljefeltet Goliat ligger like i nærheten. Først skal helårs petroleumsvirksomhet utredes grundig. Bare det vil ta innpå et par år.

Miljø

Det spesielle og problematiske med Snøhvit er at gassen skal fraktes bort på spesialskip. Men først må den gjøres flytende ved å fryses ned til 163 grader og det krever energi. Det finnes ikke nok elektrisk kraft, derfor skal det bygges et energianlegg, basert på gass. Det blir i realiteten Norges første gasskraftverk.

Problemet er at det slipper ut 860.000 tonn CO2, hvilket er 2 prosent av Norges utslipp. Det gjør at Norges klimaregnskap i forhold til Kyoto-protokollen blir enda verre.

Dette forholdet kom svært lite fram i debatten, selv om SVs Hallgeir H. Langeland var frempå med sin prinsipielle motstand. For hvordan skal Norge innfri klimaforpliktelsene? Allerede i 2005 skal regjeringen legge fram en plan for hvordan Norges utslipp kan reduseres til bare 1 prosent over 1990-nivået. Gassteknologiutvalget la denne uken fram sin melding og den sa det var minimum 10 år til man kan ha et CO2-reduserende gasskraftverk.

Steensnæs

Olje- og energiminister Einar Steensnæs var fullt på det rene med problemet.

- Vi ønsker å gå i dialog med operatøren. Vi har en klimaforpliktelse som gjør at vi ikke skal tenke smått sa Steensnæs. Den kommende klimameldingen vil ta opp hvordan Norge skal oppfylle Kyoto-kravene, men den er miljøministerens bord.

Steensnæs håper at Snøhvit kan bli en viktig brikke i utviklingen av CO2-reduserende gasskraftverk.

(NTB)

Bildetekst(er):

Saksordfører Leif Frode Onarheim (H) åpnet Snøhvit-debatten i Stortinget torsdag. (Breddebilde)

Demonstranter fra Natur og Ungdom demonstrerte utenfor Stortinget før Snøhvit-debatten torsdag. (Foto: Arash A. Nejad, SCANPIX) (Breddebilde)