NEDTELLINGEN: FNs klimapanel har gitt verden 12 år på så godt som halvere utslippene av CO2. Bildet viser oljeraffineriet på Mongstad, som sammen med gasskraftverket samme sted er Norges største utslippskilde. Foto: Gwladys Fouche / File Photo / NTB Scanpix
NEDTELLINGEN: FNs klimapanel har gitt verden 12 år på så godt som halvere utslippene av CO2. Bildet viser oljeraffineriet på Mongstad, som sammen med gasskraftverket samme sted er Norges største utslippskilde. Foto: Gwladys Fouche / File Photo / NTB ScanpixVis mer

Oljebransjen om klimasjokket: - Massivt mye mer krevende

FNs klimapanel ber om opp mot 90 prosent oljekutt innen 2050.

Mandag 8. oktober, den samme dagen Olje- og energidepartementet meldte at Norges inntekter fra olje og gass i 2019 er beregnet til ufattelige 286 milliarder kroner, la FNs klimapanel fram den hittil viktigste rapporten som er skrevet om global oppvarming.

Rapporten er omtalt som «marerittaktig» og «alarmerende», og er første gang Klimapanelet har sett på hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og konsekvensene av å mislykkes.

Den halve graden fra 1,5 opptil to grader, skriver Klimapanelet, vil føre til ti millioner flere mennesker på flukt fra havstigning, langt flere hetebølger, større problemer med matproduksjon, hundrevis av millioner flere i risiko for fattigdom, og at alle tropiske korallrev i verden dør.

I klartekst har rapporten gitt verden en tidsfrist på 12 år, fra og med forrige uke, til å unngå klimakatastrofe.

Innen 2030 må vi ha kuttet utslippene av CO₂ med 45 prosent, og så må vi til «netto null» i 2050. Fra da av må alle menneskeskapte utslipp suges ut igjen fra atmosfæren.

KLIMAPODDEN 1: Hvorfor skal du gidde å bry deg om klimaet? Og hvorfor skal det være så vanskelig å bry seg? Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell og WWF-leder Bård Vegar Solhjell, får hjelp av klimapsykolog Per Espen Stoknes til å løse en av klimaendringenes største utfordringer: Hvordan få folket med på den nødvendig omstillingen. Hør pod... Vis mer

Oljelandet i klimakrisen

Det siste halve året har Dagbladet skrevet flere artikler om hvordan klimapolitikk og klimaendringer kan og vil påvirke olje- og gasslandet Norge. Miljøbevegelsen stiller krav om at Norge, både med tanke på klima og framtidig økonomi, må slutte å lete etter mer olje og gass, og begynne å fase ut virksomheten.

Bransjen og Olje- og energidepartementet har svart med argumenter for hvorfor det er plass til mer norsk olje og gass, også i ei framtid som klarer togradersmålet i Parisavtalen. Flere oljeselskaper, blant dem Equinor, har til og med laget egne framtidsscenarioer som staker ut en mulig kurs mot to grader.

Men 8. oktober våknet verdens oljeselskaper opp til en ny verden.

Målet om 1,5 grader ble kjempet inn som et haleheng i Parisavtalen i 2015 av en koalisjon av små, lavtliggende øystater. Den nye rapporten fra Klimapanelet slår fast både hvor viktig det er, og at det faktisk er mulig å klare 1,5 grader.

Det tvinger nå regjeringer, selskaper og privatpersoner til å forholde seg til at verden skal begi seg ut på en endring, ifølge Klimapanelet, ulikt alt annet vi har sett.

- Tøffere

- Det er uomtvistelig, at hvis verden går i retning av så kraftige reduksjoner som i 1,5-gradersscenarioet, vil det bli enda mer krevende for fossile brensler, sier Eirik Wærness.

Wærness er sjeføkonom i Equinor, og sier at både han og Equinor støtter målsettingene i Parisavtalen.

- Det gjør selvfølgelig alle. Jeg tror det er svært få som ønsker seg en verden hardt påvirket av klimaendringer, sier han.

- Og jo strammere målene blir, jo tøffere blir det. Det krever mer atomkraft, mer karbonfangst, mer skogplanting, mindre avskoging, enda raskere utfasing av kull, og olje og gass kommer til å falle mye.

Også Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, har lest FN-rapporten med interesse.

- Scenarioene fra klimapanelet er massivt mye mer krevende enn det vi har sett tidligere, sier hun.

- Enkelte av scenarioene har så voldsomme og så raske reduksjoner i bruken av kull, olje og gass, at spørsmålet blir om man overhode kan greie å dekke energibehovet i verden hvis vi tar den retningen. Jeg tror ikke det, sier hun.

GLOBAL OPPVARMING: Den finske klimaforskeren Antti Lipponen har blitt en internethit med videografikker som viser verdens temperaturutvikling det siste århundret. - Det jeg tenker på når jeg ser dette, er hvor raskt det er blitt varmere mot slutten av perioden. Det ser ikke bra ut, sa Lipponen da Dagbladet snakket med ham i juni 2018. Vis mer

Veivalgene som kan redde oss

Det finnes ikke èn bestemt vei verden kan ta for å unngå klimakatastrofe. I forskningen har Klimapanelet funnet 90 ulike scenarioer for hvordan den globale oppvarmingen kan begrenses til 1,5 grader. Ut fra det igjen, har Klimapanelet staket ut fire ulike «hovedretninger».

Den ene av dem innebærer at temperaturen i en periode kraftig overstiger 1,5 grader, før vi «henter» temperaturen ned igjen ved å suge ut gigantiske mengder CO₂ fra atmosfæren.

I tillegg til at det er høyst usikkert om det er mulig å fjerne CO₂ fra lufta i så stor skala, vil det sette mennesker, økosystemer og arter i større fare, og det fare for at temperaturoverskridelsen setter i gang «irreversibel» smelting av isen på Grønland og i Antarktis. Det vil kunne føre til flere meter havstigning over de neste hundre- og tusenårene, ifølge Klimapanelet.

De tre hovedretningene som da står igjen innebærer alle en fullstendig omlegging av verdens energibruk innen 2050. Mellom 70 og 97 prosent av all kullkraft, den største trusselen mot klimaet, må bort.

Hvis vi tør stole på at vi kan femdoble kapasiteten for atomkraft, i tillegg til enorme mengder karbonfangst og CO2-fjerning, har Klimapanelet funnet plass til et høyere forbruk av gass.

Hvis ikke må også gassforbruket reduseres med minst 20 prosent fram til 2030, og mellom 53 og 74 prosent innen 2050.

For olje finner ikke Klimapanelet noen vei utenom radikal nedgang. Oljebruken i verden må ned mellom tre og 37 prosent innen 2030, og 50 og 87 prosent innen 2050.

- Norge må finne nye inntektskilder

- Alt i alt vil den store omleggingen for å nå 1,5-gradersmålet by på en kjempeutfordring for norsk økonomi, sier Thina Saltvedt.

Hun er tidligere oljeanalytiker og jobber med bærekraftig finans i Nordea.

- Vi må snarest, og helst i går, finne nye inntektskilder som kan dekke reduserte inntekter fra produksjon og eksport av olje og gass, sier hun.

Dersom 1,5 grad blir tatt på alvor, og verden begir seg inn på omleggingen som kreves, er Norges økonomi utsatt, mener Saltvedt.

- I Nasjonalbudsjettet legges det opp til en langsiktig oljepris på 65 dollar fatet. Den prisen bygger på en helt annen antakelse om framtidig global etterspørsel, enn hva det legges opp til i scenarioene fra Klimapanelet.

- Slik jeg leser budsjettet ligger det til ikke til grunn noen endringer i produksjon som følge av klimahensyn, sier hun.

- Knalltøff konkurranse

Lavere forbruk globalt vil ifølge Saltvedt føre til større konkurranse om å levere den oljen og gassen som trengs.

- Scenarioene i klimarapporten som gir de mest radikale endringene sier at oljeforbruket må ned med opp mot 87 prosent innen 2050. Da vil det ikke være behov for så mye mer olje enn det Saudi-Arabia produsere alene i dag. Og det er uten tvil Midtøsten, og ikke Norge, som produserer den billigste oljen, sier Saltvedt.

- Uansett kommer det til å bli knalltøft for Norge å konkurrere om plassen i markedet, og utfordringen er større for nye prosjekter som vi skal igangsette fra midten av 2020-åra og framover.

- Risiko for skattebetalerne

En debatt som har pågått lenge er om Norge tar for stor økonomisk risiko ved at staten betaler tilbake en stor del av oljeselskapenes letekostnader - gitt at olje- og gass blir mindre lønnsomt i framtida.

En verden som forsøker å klare 1,5 grader vil øke den risikoen, mener Saltvedt.

- Det vil bli en voldsom konkurranse om å kutte kostnader for å levere olje til markedet. Selskapene kommer ikke til å tørre å sette i gang prosjekter med høy risiko for å tape penger, men på tidspunktet de beslutningene tas har det allerede påløpt store kostnader for leting.

- Det flytter en stor del av risikoen over til den norske stat og skattebetalerne, sier hun.

- Ekstremt konkurransedyktige

Eirik Wærness i Equinor, sier at ja, konkurransen blir tøffere, men «det er ikke sånn at du kan oversette scenarioene til at her er det bare å stenge ned».

- Du kan snu på det, og se at investeringsprosjektene i vår portefølje, som kommer til å produsere ganske lenge, er ekstremt konkurransedyktige og er lønnsomme med en oljepris helt ned i 21 dollar. Og de har ekstremt lave CO₂-utslipp fra produksjonen, sier han.

Wærness kaller det likevel «et spill med usikkerhet i alle dimensjoner».

- Hvis vi gjør funn som er små og kapitalintensive, og i tillegg har dårligere reservoaregenskaper, vil de funnene være mye vanskeligere å ta opp i en verden som går mot 1,5 grader.

- Men hvis vi lar være å lete så får vi ikke svar på de spørsmålene, og da løper vi en risiko for at det som i stedet produseres er tungolje fra Venezuela og oljesand fra Canada, sier han.

Vil ha høyere karbonpris

Overordnet mener Wærness verdens politikere har brukt altfor mye tid på å diskutere klimamål, og gjort for lite for å sette i gang tiltak som gjør at vi når dem.

I likhet med mange andre oljeselskaper ønsker Equinor at politikerne innfører en høyere pris på CO₂-utslipp. Det vil gjøre gass relativt mer lønnsomt enn kull, men også gjøre fornybar energi mer konkurransedyktig mot gass.

Prisen på utslipp har økt kraftig i EU i år, men foreløpig har ikke verdens politikere lykkes med å innføre prising av CO₂-utslipp som monner globalt.

- Vi ser dessverre tegn på at mennesker begynner å miste troa på at politikere evner å iverksette tiltak for å redusere globale klimagassutslipp, sier Wærness.

- Heldigvis begynner ting å bevege seg i riktig retning. Hvis vi får til tiltak som karbonprising beveger vi verden raskere mot målet, enn om vi sitter og diskuterer detaljer i forskjellen på veien mot 1,5 eller to grader.

Vil ikke fase ut norsk olje

Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass sier rett ut at hun ikke tror verden greier å legge om energibruken så rask som enkelte av scenarioene fra Klimapanelet legger opp til.

- Vi må fortsette satsingen på fornybar energi av alle mulig slag, men vi må ikke la oss besnære av at fornybar energi vokser raskt, at vi glemmer å jobbe med lavutslippsteknologi for bruk av olje og gass, sier hun.

Blindheims liste over hva hun mener det bør jobbes med er lang, og inkluderer elektrifisering av personbiler, mer effektive motorer i transport som ikke lar seg elektrifisere med en gang, energisparing og effektivisering i alle sektorer, og karbonfangst og lagring i industrien og i hydrogenproduksjon fra gass.

Å planlegge for å fase ut norsk petroleumsvirksomhet står ikke på lista hennes.

- Så lenge vi kan konkurrere på kostnader, har lave utslipp fra produksjon og jobber for å få enda lavere utslipp fra sluttbruken, så mener jeg det vil være feil om det er Norge som skal begynne å fase ut, sier hun.

- Jeg tror verken det vil hjelpe klimaet eller Europas utslippsmål dersom Norge bestemmer seg for å produsere mindre.

- Aktiv olje- og gasspolitikk

Olje og energiminister Kjell Børge Freiberg hadde ikke anledning til å stille til intervju med Dagbladet om Klimapanel-rapporten denne uka.

På e-post har Dagbladet spurt om hvor eksponert Norges petroleumsnæring er dersom verden forsøker å nå målet om 1,5 grader, hva Freiberg mener om scenarioene i rapporten, hvordan oljenæringa bør forholde seg til dem, og om Freiberg mener vi bør forsøke å nå målet om 1,5 grader.

Via kommunikasjonsenheten i departementet skriver Freiberg i en e-post at Norge har sluttet seg til Parisavtalen, tar klimautfordringen på alvor og er en «pådriver i det internasjonale klimaarbeidet».

«Vi skal forene en aktiv klimapolitikk med å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv og videreutvikle vårt velferdssamfunn. Dette reflekteres også i hvordan vi følger opp Parisavtalen, herunder en aktiv olje- og gasspolitikk slik den framgår av stortingsproposisjon 80 lagt fram i år.»

«Norske petroleumsressurser er rimelige å utvinne i et internasjonalt perspektiv. At olje- og gassprisene vedvarende skal bli så lave at våre felt ikke blir lønnsomme å produsere er derfor svært lite sannsynlig», skriver Freiberg.

Til slutt viser Freiberg til at «klimaproblemet er globalt»:

«Om vi lykkes avgjøres i stor grad av noen land som sammen står for størstedelen av utslippene. Summen av landenes innmeldte bidrag om utslippsreduksjoner må økes dersom vi skal nå Parisavtalens målsettinger».