SLAKTES: Statsminister Jens Stoltenbergs rødgrønne politikerkollega Per Olaf Lundteigen (Sp) gir Stoltenberg det glatte lag for oljepolitikken. Her ser statsministeren på oppryddningen av oljesøl ved Krogshavn etter det havarerte bulkskipet Full City. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
SLAKTES: Statsminister Jens Stoltenbergs rødgrønne politikerkollega Per Olaf Lundteigen (Sp) gir Stoltenberg det glatte lag for oljepolitikken. Her ser statsministeren på oppryddningen av oljesøl ved Krogshavn etter det havarerte bulkskipet Full City. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

-Oljeepoken mot slutten

Topp-politikere fra Høyre og Senterpartiet slakter regjeringens oljepolitikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen er «hundre prosent» enig med oljeforsker Helge Ryggvik, som i Dagbladet kritiserer Jens Stoltenberg og andre toneangivende politikere for et altfor raskt utvinningstempo.

-Oljeepoken i Norge går mot slutten, og nå må vi forte oss og bruke noe av den enorme finansformuen til å modernisere fastlands-Norge, sier Lundteigen.

-Stoltenberg drivkraften

Han mener krisen hos papirprodusenter som Norske Skog på Follum er et godt eksempel på at Norge har forsømt annen industri på grunn av ensporet oljesatsing.

Lundteigen gir Senterpartiets regjeringspartner Arbeiderpartiet mye av skylda.

-SV og Senterpartiet har vært de kritiske røstene. Det er bare å se på historien fra 1975 og framover, sier Lundteigen.

-Men Senterpartiet har jo også hatt en oljeminister i denne perioden?

-Javisst. Vi er ansvarlig for akkurat det samme, vi. Men det er ingen tvil om at den store kraften i det høye utvinningstempoet er Jens Stoltenberg. Den høye utvinningstakten på olje og gass er jo hans hovedprioritet i den siste fireårsperioden, sier Lundteigen.

-Dobbeltmoral
Også fra en helt annen politisk kant kommer det kraftig skyts mot Stoltenbergs oljepolitikk.

Høyres energipolitiske talsmann Ivar Kristiansen mener Stoltenberg snarest bør tone flagg for oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

-Det grenser opp mot en fatal og skjebnesvanger feighet fra Stoltenberg. Det er mangel på beslutningsvilje, og mangel på signalgivning, sier Kristiansen etter at Stoltenberg har gjort det klart at han ennå ikke har bestemt seg i den omstridte saken om oljeboring i nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristiansen er dypt bekymret for den fallende produksjonen på norsk sokkel, til tross for massive investeringer. Hvis det ikke åpnes opp i nord, frykter han at både oljeselskaper, kompetanse og store mengder arbeidsplasser vil forsvinne til utlandet.

-Det er ikke noe annet enn dobbeltmoral, det vi har gående i norsk politikk i dag. Det er en kamp om å vinne de grønne velgerne, sier Ivar Kristiansen til Dagbladet.

Forventer gradvis reduksjon
Når forsker Helge Ryggvik i Dagbladet advarer om at oljen med dagens utvinningstempo  kan ta slutt om vel åtte år hvis vi ikke finner mer, støtter han seg til det internasjonalt kjente BP Statistical Review of World Reserves.

Statistikken gjelder påviste oljereserver. Gassreservene er holdt utenfor. Olje- og energidepartementet er dypt uenig i virkelighetsbildet BPs statistikk, og dermed Ryggvik. tegner av Olje-Norge.

-Samme regnestykket brukt i 2000 ville gitt som svar at vi var tomme i år. Forutsetningen i regnestykket har ikke rot i virkeligheten, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) til Dagbladet.

Han mener de fleste feltene vil produsere etter år 2020.

-Ryggviks regnestykke forutsetter at vi både opprettholder produksjonen og at vi ikke finner noe nytt. Men i så fall, vil vi få en gradvis nedtrapping frem mot ca 2050. Det er ikke teknisk mulig å tømme de kjente reservoarene på åtte år, sier Kåss.

-Når mener oljemyndighetene at oljen tar slutt ?

-Ingen klarer å spå helt nøyaktig. Utviklingen henger sammen med om vi finner nye store forekomster og hvor godt vi klarer å utnytte de ressursene vi allerede vet om. Totale petroleumsproduksjonen er stabil nå, men hvis vi ikke finner noe nytt, vil vi få en gradvis nedtrapping. Vi forventer en reduksjon av petroleumsproduksjonen gradvis fra 2015 og fremover mot ca 2050, sier Kåss.