NORGES GULLGRUVE: Det er nordsjøoljen som ligger til grunn for de svimlende verdiene i Statens pensjonsfond utland. I dag morges er fondets verdi på 7090 millarder kroner. Her BPs «Valhall»-plattform. Foto: Kjetil Alsvik / BP / NTB Scanpix
NORGES GULLGRUVE: Det er nordsjøoljen som ligger til grunn for de svimlende verdiene i Statens pensjonsfond utland. I dag morges er fondets verdi på 7090 millarder kroner. Her BPs «Valhall»-plattform. Foto: Kjetil Alsvik / BP / NTB ScanpixVis mer

Oljefondet hadde en avkastning på 334 milliarder kroner i fjor

Årsrapporten 2015: Har flest aksjer i Nestlé og Apple og mest avkastning fra Googles moderselskap og Amazon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag legger Norges Bank fram sin årsrapport om Statens pensjonsfond utland - populært kalt oljefondet.

Fondet hadde i fjor en avkastning på 2,7 prosent. Det vil si 334 milliarder kroner.

Det er Norges Bank som forvalter fondet, gjennom avdelingen Norges Bank Investment Management.

Lav tilførsel Tilførselen til oljefondet i fjor var på 42 milliarder kroner. Det er svært lavt sammenliknet med foregående år, opplyser Norges Bank, som tillegger dette «store svingninger i et urolig år».

I dag morges er fondets samlede verdi 7090 milliarder kroner. 7000-grensen ble passert 18. mars i fjor. Fordelt på befolkningen har hver enkelt nordmann en andel på ca. 1,4 millioner kroner i fondet.

Ved årsskiftet var verdien 7475 milliarder. Ett år tidligere var fondet verdt 6431 milliarder.

Opprettet ved lov Fondet ble opprettet ved lov i 1990. Formålet er å sikre langsiktige hensyn ved statens bruk av oljepengene. Inntektene utgjøres av den netto kontantstrømmen fra petroleumssektoren pluss avkastningen av fondet. Utgiftsposten består av en årlig overføring til statskassa for å dekke opp underskuddet av statsbudsjettet.

De første åra var oljepengene hovedsakelig investert i obligasjoner, aksjeinvestering ble først tillatt i 1998. I dag er fordelingen 61,2 % aksjer, 35,7 % rentepapirer og 3,1 % eiendom i 75 ulike land. Fondet eier 1,3 % av verdens børsnoterte selskaper.

Fondet har det siste året kjøpt seg kraftig opp på eiendom, og det var også eiendomsinvesteringene som kastet klart best av seg i 2015, med 10,0 %. Til sammenlikning var aksjeavkastningen på 3,8 %, verdipapirene kastet 0,3 % av seg.

Avkastningen på aksje- og renteinvesteringene var 0,5 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksene som fondet måles mot.

De to selskapene oljefondet har flest aksjer i, er sveitsiske Nestlé og amerikanske Apple. Størst avkastning fikk fondet fra investeringen i Googles moderselskap Alphabet, Amazon.com og Microsoft.

Siden 1998 har den årlige avkastningen på hele oljefondet gjennomsnittlig vært 5,6 %. I hele sin historie er fondet blitt tilført 3499 milliarder kroner, mens avkastningen har vært på 2676 milliarder.

Første uttak I januar i år skjedde det første uttaket fra oljefondet noensinne - 6,7 milliarder kroner. Det skyldes mindre statsinntekter som følge av den lave oljeprisen.

Mye er blitt sagt om den såkalte handlingsregelen, som legger politisk ramme for hvor mye penger som kan tas ut av fondet. Regelen sier at staten ikke kan bruke mer enn fondets avkastning for å dekke opp underskuddet i statsbudsjettet. I praksis er denne antatte avkastningen satt til 4 prosent.

Oljefondets etikkråd utpeker jevnlig selskaper som må kastes ut av aksjeporteføljen av ulike årsaker, ofte relatert til dårlig miljøprofil og korrupsjon. I år utgir Norges Bank en egen rapport om ansvarlig forvaltning i tillegg til hovedrapporten.

På grunn av lav kronekurs steg fondets verdi med 668 milliarder kroner, men Norges Bank understreker at dette ikke har noen virkning på kjøpekraften i utlandet.

Statens pensjonsfond utland medfører en stor forvaltningsorganisasjon. Norges Bank Investment Management sysselsetter 518 personer av 35 ulike nasjonaliteter.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram