NORGES GULLGRUVE: Det er nordsjøoljen som ligger til grunn for de svimlende verdiene i Statens pensjonsfond utland. Her BPs «Valhall»-plattform. Foto: Kjetil Alsvik / BP / NTB Scanpix
NORGES GULLGRUVE: Det er nordsjøoljen som ligger til grunn for de svimlende verdiene i Statens pensjonsfond utland. Her BPs «Valhall»-plattform. Foto: Kjetil Alsvik / BP / NTB ScanpixVis mer

Oljefondet har nådd historisk milepæl: - Vi er nesten så rike at vi må skamme oss

Et resultat av to ting: Flaks og dyktighet, mener norsk sjeføkonom.

(Dagbladet): For første gang i historien har oljefondet bikket 1000 milliarder amerikanske dollar i markedsverdi. Det er langt mer enn noen hadde sett for seg da fondet ble opprettet for snart 30 år siden.

Og veksten har gått fort. Mye raskere enn noen hadde forventet ved starten i 1990. Først i 1996 ble det satt av penger til fondet, fordi statsbudsjettene i 1990-95 ble gjort opp med underskudd.

25. februar 2013 passerte fondet 4000 milliarder kroner. Under fem år seinere har fondet mer enn doblet seg i markedsverdi.

Leder Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet, kaller det en milepæl.

- Veksten i fondets markedsverdi har vært utrolig. Da fondet fikk sin første tilførsel av oljepenger i mai 1996, tror jeg ingen forestilte seg at fondet kom til å nå 1000 milliarder dollar. Dette er en milepæl, sier Slyngstad i en pressemelding fra Norges Bank.

- Fantastisk

En styrking av hovedvalutaene i verden mot dollar og positiv utvikling i aksjemarkedene har ført til en rask økning i fondets verdi målt i amerikanske dollar i 2017, heter det i pressemeldingen.

- Det er fantastisk at vi har så mye penger. Vi er så rike at vi nesten må skamme oss litt, sier Øystein Børsum, sjeføkonom i Swedbank, til Dagbladet.

Han mener det utrolige tallet som nå kan konstateres er et resultat av to ting: flaks og dyktighet.

- Vi har ikke vært flinke fordi det tilfeldigvis ligger olje på havbunnen. Det er flaks. Men vi har vært flinke til å få opp olja, og til å sørge for at fellesskapet får en stor del av verdiene. Det har vi først og fremst fått til ved å ikke bruke for mye penger for raskt, men også ved å skape en sparegris som fungerer, sier han.

Sparegrisen han snakker om er oljefondet, der forvalterne så seint som i august i år kunne juble over at fondet hadde passert 8000 milliarder kroner i markedsverdi.

- Det beste halvårsresultatet målt i kroner i fondets historie, konkluderte NBIM-nestleder Trond Grande den gang.

- Disiplinerte

Oljefondet ble opprettet ved lov i 1990. Formålet er å forvalte den norske formuen som kommer direkte fra landets petroleumsvirksomhet, samt å sikre langsiktige hensyn ved statens bruk av oljepengene.

- Den største delen av æren for at vi nå har nådd 1000 milliarder dollar bør gå til byråkrater og politikere som har unngått å falle for fristelsen til å bruke for mye for raskt. De har vært disiplinerte nok til å holde fast ved investeringsstrategien, også når det har vært krise i økonomien, sier Børsum.

Han viser til finanskrisen, som startet i 2008, og sier at oljefondet aldri hadde nådd den historiske milepælen man had sett i dag - dersom forvaltningen hadde falt for fristelsen til å selge aksjene når alle piler pekte nedover. I stedet fortsatte NBIM jobben med å investere i nye selskap.

- Vi har en betydelig andel aksjer i porteføljen. På grunn av den aksjeeksponeringen, så falt verdien av porteføljen med over 20 prosent under finanskrisa. Det kunne vært lett å tenke at det var altfor risikofylt å sitte med aksjer i fritt fall, og konkludert med at vi skulle ha solgt oss ut. I stedet ble det bestemt at vi fortsatt skulle ha en stor del av verdiene våre i aksjer. Det er det regimet som nå viser sin suksess. Siden finanskrisen så har aksjemarkedet vært på en evig opptur, sier han.

- Betyr ikke så mye

Oljefondet har investert i rundt 9000 selskap i over 70 land. Tall fra 2015 viste at oljefondet hadde en eierandel på 1,3 prosent av alle verdens børsnoterte selskaper. Tilsvarende tall for Europa er på 2,4 prosent.

Oljefondet utgjør i dag rundt 2,5 ganger Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Oprinnelig var det antatt at fondet ville nå sin absolutte topp i løpet av 2020-tallet med 1,3 ganger BNP.

- Det at det passerer et satt merketall betyr egentlig ikke så mye, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

- Dersom man ser på tallene i dag målt i norske kroner, så er størrelsen på fondet omtrent tilsvarende det regjeringen anslo i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det som har trukket opp verdien av fondet den siste tida er en god utvikling i aksjemarkedet. Det er avkastningen i fondet som har bidratt til vekst i fondet. Vi har fortsatt løpende inntekter fra petroleumsvirksomhet. Vi bruker en del oljepenger, men mindre enn de løpende inntektene, sier han videre.

NBIM legger ikke til grunn at man vil se den samme enorme veksten i oljefondet i framtida som vi har sett de siste årene.

I NBIMs egne prognoser for fondets markedsverdi er det anslått at oljefondet vil være verdt 10 584,9 milliarder kroner 1. januar 2025.