Oljefondet investerer i klasebomber

SVs Øystein Djupedal måtte i fjor beklage påstanden om at Oljefondet investerte i et selskap som produserer de omstridte klasebombene amerikanerne slipper over Afghanistan. Nå viser det seg å stemme likevel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er tidsskriftet Norwatch som kommer SV til unnsetning. I en artikkel som legges ut på Internett i dag, avslører de at Oljefondets investering i våpengiganten General Dynamics likevel gir Norge klase-blod på hendene.

Lite treffsikkert

Ifølge siste årsrapport fra Norges Bank har Petroleumsfondet kjøpt aksjer for 103 millioner kroner i General Dynamics Corp. Selskapet produserer blant annet atomdrevne ubåter, tanks, granater og ammunisjon. I den heleide underavdelingen General Dynamics Ordnance and Tactical Systems (GD-OTS) lages de viktigste bestanddelene til den typen klasebomber USA har sluppet over Afghanistan.

Stortinget instruerte regjeringen i fjor sommer om å jobbe for et internasjonalt forbud mot denne typen bomber. Grunnen er at klasebomber er et svært lite treffsikkert våpen, med enorme tap av sivile liv som konsekvens.

Oljefondetsinvestering

  • Per 31.12.2001 hadde oljefondet investert 102949793 kroner i General Dynamics Corp. Det tilsvarer 0,071 prosent av aksjene.
  • Hvor mange millioner fondet for øyeblikket har investert i General Dynamics, finnes ikke tall for.

  • Oljefondet utgjør nå om lag 600 milliarder kr.

I tillegg til en potensiell dødsradius på 150 meter, skaper udetonerte sprenglegemer en livsfarlig trussel i etterkant, som overgår de omstridte landminene som Oljefondet tidligere har investert i.

Lokker barn

Norske mineryddere i Afghanistan fortalte til Dagbladet i mars at de på et område på størrelse med en halv fotballbane fant 150 udetonerte amerikanske klasebomber.

Mens miner normalt skader eller dreper én person, er et sprenglegeme fra en klasebombe kraftig nok til å drepe flere personer i mange meters omkrets. De kan gå av ved den minste berøring.

Og det selskapet deler av den norske pensjonsformuen investeres i, utformer de små bombekroppene som sterkt gule og flaskeliknende - spesielt forlokkende på barn.

I Kosovo-krigen, hvor USA, Storbritannia og Nederland slapp over 1700 klasebomber av samme type, ble sju prosent av sprengladningene liggende igjen på bakken udetonert.

- I Afghanistan, hvor bakken er mykere, regner vi med at så mange som ti prosent av granatene ikke eksploderer, sier Richard Lloyd til Norwatch. Han leder den London-baserte organisasjonen Land Mine Action (LMA).

Hvor mange sivile som til nå er drept av udetonerte klasebomber i Afghanistan, er ikke klart.

Lloyd hevder USA slapp ned om lag 250000 granater. Det kan bety 25000 potensielle dødsfeller.

Farlige deler

Navnet på det kontroversielle våpenet Stortinget, Røde Kors og en rekke andre internasjonale organisasjoner vil forby, er CBU-87. Oljefondet investerer i selskapet GD-OTS, som produserer de små bombekroppene og tennrørene som det finnes 202 av i hver enkelt CBU-87.

- Det er komponentene fra GD-OTS som gjør klasebombene så farlige fordi de trekker til seg barn. Og komponentene er helt essensielle bestanddeler i de ferdige klasebombene og unike for bruk i disse, sier Richard Loyd i LMA. Det bekreftes også på nettsidene til selskapet.

Direktør Knut N. Kjær i Norges Bank Kapitalforvaltning ville i går kveld ikke kommentere saken.

RYDDER FOR LIVET: Korporal Odd Arne Blomberg rydder miner på Bagram flyplass i Afghanistan. Han og de andre norske minerydderne deltar i arbeidet med blant annet å uskadeliggjøre udetonerte klasebomber, som Norge investerer i.