Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Oljefondet saksøker BP for milliardtap etter Deepwater Horizon-ulykken

- Ført bak lyset i møter med BPs toppledelse.

KREVER ERSTATNING: Som følge av Deepwater Horizon-katastrofen falt verdien av Oljefondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010. Nå vil Oljefondet ha dekket mest mulig av tapene. Her er riggen Deepwater Horizon dagen etter eksplosjonen den 20. april 2010. Foto: AP/Gerald Herbert
KREVER ERSTATNING: Som følge av Deepwater Horizon-katastrofen falt verdien av Oljefondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010. Nå vil Oljefondet ha dekket mest mulig av tapene. Her er riggen Deepwater Horizon dagen etter eksplosjonen den 20. april 2010. Foto: AP/Gerald Herbert Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010 ble katastrofal både for miljøet i Mexico-gulfen og for aksjonærene i det verdensomspennende britiske oljeselskapet BP.

Nå slåss Oljefondet for å få tilbake mest mulig av sine tap. Ifølge Oljefondets direktør Yngve Slyngstads resultatpresentasjon falt verdien av fondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010 - det største tapet på en enkeltinvestering i det kvartalet.

Oljefondet har ikke villet hjelpe Dagbladet med et anslag på hvor stort det konkrete kravet mot BP vil bli.

- BP feilinformerte - Vi har sammen med andre store amerikanske og europeiske investorer sendt inn en stevning til retten i Texas. Vi mener BP har feilinformert om en del forhold knyttet til sikkerheten på sine dypvannsoperasjoner og sin evne til å sikre disse operasjonene, og har dermed forårsaket skader på miljøet og tap på mange millioner dollar for aksjonærene, sier Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som forvaltes av Norges Bank.

- Hvor ofte reiser Oljefondet erstatningssøksmål slik som dette?

- Det skjer ikke så ofte, bare når spesielle forhold oppstår og det er formålstjenlig for å beskytte fondets midler, sier Sevang til Dagbladet.

Personlige møter Oljefondet (Norges Bank) figurerer også i et beslektet massesøksmål anlagt i 2010, men reiste i april i år søksmål sammen med en håndfull amerikanske og europeiske pensjons- og investeringsfond.

Ifølge stevningen mener Oljefondet å ha blitt ført bak lyset i møter med BPs toppledere - inkludert daværende toppsjef Anthony B. Hayward og daværende sjef for oljeleting og produksjon Andrew G. Inglis. Både Hayward og Inglis er stevnet i saken.

Hvem som deltok i møtene fra Oljefondets side, vil ikke kommunikasjonssjef Thomas Sevang opplyse.

- Visse Norges Bank-forvaltere hadde møter direkte med BPs toppledelse og styremedlemmer - inkludert de saksøkte Hayward og Inglis - i minst ti personlige eller telefon-møter, heter det i stevningen.

Misvisende informasjon gitt i slike møter skal ha ført til investeringsbeslutninger som Oljefondet ellers ikke ville ha begitt seg inn på.

- Forledet Et av temaene i møtene mellom BP og Oljefondet var tidligere svikt i BPs sikkerhetssystemer og påståtte forbedringer. En egen kommisjon, Baker-panelet ledet av USAs tidligere utenriksminister James Baker III, hadde blitt nedsatt etter tidligere ulykker og utslipp og leverte sin rapport i 2007.

Mens BP på denne tida hevdet å ha implementert Baker-panelets forslag til forbedringer og at sikkerheten nå var godt ivaretatt, var det motsatte tilfelle, ifølge stevningen.

Møtene fortsatte også etter at katastrofen hadde skjedd, «inkludert minst fire møter ansikt-til-ansikt på Norges Banks kontorer og i telefon-konferanser».

BP-sjefene skal da ha lagt fram beregninger av kostnadene oljesølet påførte selskapet, som viste seg å være altfor optimistiske.

- Uberettigede krav - Forvalterne stolte på noen eller alle av disse falske og/eller misvisende uttalelsene (...) når de gjorde beslutninger om at Norges Bank skulle kjøpe, selge eller beholde BP-aksjer, står det i stevningen.

BP mener Oljefondets søksmål er grunnløst.

«BP mener at alle saksøkerens verdipapirkrav er uberettiget, og vil fortsette med å forsvare seg med full kraft mot dem», heter det i en skriftlig uttalelse fra BPs kommunikasjonssjef i USA Geoff Morrell til Dagbladet. BP avslår å gi ytterligere kommentarer til søksmålet.

300 milliarder utbetalt Ifølge stevningen hadde BP i april i år betalt mer enn 42 milliarder dollar - drøyt 300 milliarder kroner - til oljeopprydding, statlige bøter, forliksavtaler og avsetninger for framtidige kostnader som Deepwater Horizon-katastrofen vil føre til.

- VILLEDET: Oljefondets forvaltere hadde personlige møter med BPs toppsjef Anthony Hayward og andre toppledere i den britiske oljegiganten. I Oljefondets stevning står det at de fikk falsk og villedende informasjon av BPs representanter. På bildet snakker Hayward med pressen etter et møte med en amerikansk senator få dager etter Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010. Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP
- VILLEDET: Oljefondets forvaltere hadde personlige møter med BPs toppsjef Anthony Hayward og andre toppledere i den britiske oljegiganten. I Oljefondets stevning står det at de fikk falsk og villedende informasjon av BPs representanter. På bildet snakker Hayward med pressen etter et møte med en amerikansk senator få dager etter Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010. Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP Vis mer

Selskapet står i tillegg overfor en rekke milliardkrav i sivile søksmål fra investorer som tapte på verdifallet ulykken skapte i BP-aksjen.

ULYKKES-ÅRET: På dette bildet fra mars 2011 legger direktør Yngve Slyngstad fram årsrapporten for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) for 2010, som var det året Deepwater Horizon-ulykken skjedde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
ULYKKES-ÅRET: På dette bildet fra mars 2011 legger direktør Yngve Slyngstad fram årsrapporten for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) for 2010, som var det året Deepwater Horizon-ulykken skjedde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media