Oljefondet skulle ut av kull, men har 1,4 milliarder i klimaversting

RWE er den største CO₂-forurenseren i Europa, og kunne dekket hele Norges strømforbruk med kullkraft.

For tre år siden kunne miljøbevegelsen slippe jubelen løs. Gjennom et vedtak som ble omtalt som en «milepæl», hadde alle partiene på Stortinget blitt enige om at Statens pensjonsfond utland, gjerne kalt Oljefondet, ikke lenger skulle investere i kullselskaper.

Overskriftene i avisene, både i Norge og internasjonalt var umulig å misforstå: «Oljefondet trekker seg ut av kull».

Siden da har Oljefondet solgt seg ut av 69 kullselskaper.

Fortsatt penger i kull

Men det som druknet litt i all begeistringen for at Norge gikk foran og la press på verdens mest klimaskadelige industri, var at regelverket Oljefondet skulle følge var langt mer komplisert enn «null kull».

Tre år etter det historiske vedtaket har det igjen begynt å ulme blant miljøbevegelsen og klimapartiene på Stortinget.

Årsaken er at regelverket for å utelukke kullselskaper er utformet på en måte som gjør at Oljefondet stadig har flere titalls milliarder i selskaper som driver med kull.

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Urgewald publiserte nylig en rapport, der de peker på en lang rekke selskaper de mener har kommet seg gjennom smutthull i regelverket. Ifølge rapporten har Oljefondet fortsatt 77 milliarder investert i kull.

Flere av selskapene, mener Greenpeace, burde til og med vært utelukket basert på regelverket som allerede eksisterer.

Et av dem er den tyske energiganten RWE, der Oljefondet i dag har investert nesten 1,4 milliarder kroner. Dagbladet har sett nærmere på selskapet, og hvorfor Oljefondet ikke har solgt seg ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEMONSTRASJONER: Opprørspoliti løper forbi en utgravningsmaskin ved RWEs kullgruve Garzweiler, under en demonstrasjon mot gruva i november 2017. Foto: Wolfgang Rattay / Reuters / NTB Scanpix
DEMONSTRASJONER: Opprørspoliti løper forbi en utgravningsmaskin ved RWEs kullgruve Garzweiler, under en demonstrasjon mot gruva i november 2017. Foto: Wolfgang Rattay / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Klimaverstingen

For mange, mange millioner år siden, da planterester og døde trær havnet under jorda, begynte en langsom prosess.

Der forholdene lå til rette for det, ble plantematerialet omdannet i stedet for å gå i oppløsning. Noe ble til torv, og da torva havnet langt under bakken ble den omdannet på nytt.

Til slutt var en liten del av planterestene blitt til det som i dag heter «lignitt», men som stort sett bare kalles «brunkull».

Brunkull inneholder mindre energi enn andre typer kull, og er den skitneste formen for fossil energi. Selv i forhold til andre typer kull, regnes brunkull som en absolutt klimaversting.

Det er også den viktigste bærebjelken i den tyske energigiganten RWEs enorme kraftproduksjon.

Tre ganger mer CO₂ enn Norge

RWE ble etablert på slutten av 1800-tallet i Essen i Tyskland, har nærmere 60 000 ansatte, og er blant de største energiselskapene i Europa.

De både produserer strøm, selger strøm, og driver kullgruver.

Dagens Næringsliv hadde nylig en reportasje fra den vesle landsbyen Kuckum utenfor Mönchengladbach. Der må alle innbyggerne flytte, fordi landsbyen skal jevnes med jorda til fordel for det enorme dagbruddet Garzweiler, som drives av RWE.

Ifølge DN graver RWE opp nærmere 100 000 tonn brunkull om dagen fra Garzweiler.

Brunkullet RWE bruker til kraftproduksjon, er mye av årsaken til at selskapet, noe de selv påpeker på sine egne nettsider, er «den største enkeltbidragsyteren til CO₂-utslipp i Europa».

  • Tallene i RWEs rapporter viser at de i 2016 slapp ut 148,3 millioner tonn CO₂. Det er tre ganger så mye som Norges totale årlige utslipp. I 2017 kuttet RWE utslippene til 132,4 millioner tonn.
RIVER LANDSBYER: I januar 2018 ble St. Lambertus-kirka i Erkelenz-Immerath i Tyskland revet til fordel for RWEs kullutvinning. Foto: Henning Kaiser / AFP Photo / NTB Scanpix
RIVER LANDSBYER: I januar 2018 ble St. Lambertus-kirka i Erkelenz-Immerath i Tyskland revet til fordel for RWEs kullutvinning. Foto: Henning Kaiser / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Mer enn halvparten kull

Dagbladet har ikke funnet tall som spesifiserer hvor mye av utslippene som kommer fra kull, men de andre energikildene RWE bruker - gass, kjernekraft, og fornybar - har enten langt mindre, eller ingen utslipp av CO₂.

Årsrapportene viser at kull utgjør en stor del RWEs virksomhet.

  • I 2017 sto kull for 51,2 prosent av selskapets energiproduksjon. Av det igjen produseres mesteparten av brunkull.

RWEs energiproduksjon fra kull har falt noe de siste åra, men i 2017 produserte de likevel 103,6 terawatt-timer strøm gjennom kullkraft.

  • Det er nok til dekke hele Norges strømforbruk i ti måneder. I flere av åra etter 2010, har RWE produsert mer kullkraft enn Norges samlede strømforbruk.

Komplisert regelverk

Til tross for kullgruvene, kullkraftproduksjonen og de enorme utslippene av CO₂, er ikke RWE kastet ut av Oljefondet. Årsaken er hvordan «kullkriteriet» - Oljefondets retningslinjer for investeringer i kullselskaper - er formulert, og hvordan fondet håndhever det.

«Kullkriteriet», slik det ble vedtatt i Stortinget gjennom Nasjonalbudsjettet for 2016, er bygget opp av to deler:

  • Den første retter seg mot selskaper som har 30 prosent eller mer av inntektene fra kull, og er ifølge Oljefondet mest relevant for gruveselskaper.
  • Den andre delen retter seg mot selskaper som baserer 30 prosent eller mer av virksomheten på kull, og er ment å treffe kullkraftprodusenter.

Men dersom kullkraftprodusenter (som RWE) skal omfattes, må de først oppfylle vilkåret for å klassifiseres som en kraftprodusent:

  • Bare selskaper der 30 prosent eller mer av inntektene kommer fra selskapets egen kraftproduksjon, blir vurdert som en kraftprodusent i henhold til kullkriteriet.

For selskaper som oppfyller dette punktet, ser Oljefondet nærmere på hvordan kraften produseres:

  • Dersom en kraftprodusent baserer 30 prosent eller mer av kraftproduksjonen på kull, kan selskapet ekskluderes fra fondet.

Når det gjelder det siste punktet ville RWE vært langt over grensa. Tall fra årsrapportene viser at andelen kull i RWEs kraftproduksjon de siste tre åra, har vært henholdsvis 58,4 prosent, 54,9 prosent, og 51,2 prosent.

Men slik kriteriet er utformet blir ikke RWE, som selv omtaler seg som en av Europas største kraftprodusenter, definert som en kraftprodusent av Norges Bank.

Det er fordi inntektene fra kraftproduksjon utgjør mindre enn 30 prosent av RWE-konsernets inntekter.

De faller dermed ikke inn under kullkriteriet, og kan ikke kastes ut av Oljefondet selv om kullkraftproduksjonen er enorm.

BRUNKULL: Brunkull er regnet som den skitneste formen for fossil energi. RWE, som driver denne gruva i Tyskland, sier til Dagbladet at de vil fase ut brunkull i 2050. Foto: Ina Fassbender / Reuters / NTB Scanpix
BRUNKULL: Brunkull er regnet som den skitneste formen for fossil energi. RWE, som driver denne gruva i Tyskland, sier til Dagbladet at de vil fase ut brunkull i 2050. Foto: Ina Fassbender / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- En skandale

- Det er åpenbart at Oljefondet bryter kullkriteriet Stortinget vedtok, da de fortsatt har penger i et selskap som RWE. Det er en skandale, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace.

- EN SKANDALE: At oljefondet fortsatt er investert i selskaper som RWE er en skandale, mener Truls Gulowsen leder i Greenpeace Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
- EN SKANDALE: At oljefondet fortsatt er investert i selskaper som RWE er en skandale, mener Truls Gulowsen leder i Greenpeace Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Og hvis Oljefondet mener de tolker kriteriet riktig, er det et enda sterkere argument for at Stortinget må presisere hva de mente, da de vedtok at fondet ikke skal være investert i selskaper som er tungt involvert i kull og kullkraft.

Gulowsen sier han «forventer» at Stortinget tar grep når de nå behandler stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet.

Salg av strøm, ikke produksjon

Det RWE hovedsakelig tjener penger på, ifølge årsrapportene, er ikke kraftproduksjon, men salg av strøm og strømforsyning.

Det skjer gjennom RWE-selskapet Innogy, etter en oppdeling av RWE-konsernet i 2016. Da ble kull, gass og atomkraft beholdt i selskapet RWE, mens fornybar energi, strømnett-tjenester, og salg av strøm, ble lagt under Innogy.

Bare rundt fire prosent av RWE-konsernets inntekter er oppgitt å komme fra selve kraftproduksjonen.

Ser man i tillegg på «interne inntekter» - kjøp og salg mellom de ulike selskapene i RWE-konsernet - blir andelen inntekter fra kraftproduksjon rundt 20 prosent av totalinntektene.

RWE opplyser til Dagbladet at dette ikke er et nøyaktig tall, men en «indikasjon av maksimale inntekter fra konvensjonell strømproduksjon».

RWE opplyser at strømmen de selger gjennom Innogy kjøpes og selges på kraftbørsen, på samme måte som kullkraften som produseres i RWE.

«Vi kan derfor ikke gi deg data på hvor mye strøm RWE kan ha levert til Innogy», skriver talskvinne Regina Wolter i en e-post.

Får ikke tallene de trenger

Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet, skriver i en e-post til Dagbladet at «Det viktigste for å gjennomføre kriteriet er at det er klart definert, og at det er enighet med Finansdepartementet og Stortinget om definisjonen og gjennomføringen av kriteriet.».

Han viser til at Stortinget sluttet seg til Finansdepartementets forslag til hvordan kullkriteriet kunne gjennomføres, under behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 2016.

- Selskapene publiserer ikke nødvendigvis tallene vi trenger for å analysere dem. I noen tilfeller må vi sette en del forutsetninger, og vi har modeller for å estimere tall som ikke er oppgitt. Vi setter pris på informasjon som kan være til hjelp i dette arbeidet, skriver Sevang.

I en evaluering av kullkriteriet, sendt fra Oljefondet til Finansdepartementet i januar 2017, peker fondet selv på at hvordan selskaper er organisert, kan få stor betydning for om selskaper omfattes av kriteriet eller ikke:

«For eksempel kan integrerte elektrisitetsselskaper med stor virksomhet innen distribusjon eller nettdrift ikke omfattes, selv om disse kan ha betydelig kullandel i sin kraftproduksjon isolert sett.»

Storebrand solgte seg ut

Det finnes andre fondsforvaltere som også har begynt å trekke ut kullinvesteringer.

HAR SOLGT: Storebrand, her ved konserndirektør for kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad, har solgt seg ut av RWE. Foto: Storebrand
HAR SOLGT: Storebrand, her ved konserndirektør for kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad, har solgt seg ut av RWE. Foto: Storebrand Vis mer

En av dem er Storebrand, som begynte å utelukke kullselskaper i 2013. De solgte seg ut av nettopp RWE høsten 2017.

Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, skriver i en e-post til Dagbladet at de nå utelukker «alle energi-, strøm- og gruveselskaper som har mer enn 30 prosent av inntekten sin fra uttak av kull, eller produksjon av strøm ved bruk av kullkraft».

I tillegg utelukker Storebrand selskaper som bygger nye kullkraftverk.

- Vår tilnærming til dette er finansiell. Gitt Parisavtalen og at verden nå jobber for å begrense oppvarmingen av kloden vår til under to grader, så ser vi økende risiko i selskaper som har mye av virksomheten sin knyttet til kull, skriver Saugstad.

Selv om Storebrands kriterier for å utelukke kullselskaper er til forveksling like Oljefondets, har de valgt vurdere kraftselskaper på en annen måte.

For RWE har Storebrand tatt utgangspunkt i kullandelen i strømproduksjonen, og sett på hvor store inntekter konsernet totalt har fra «strømrelaterte virksomhetsområder».

Under forutsetning om at strømmen RWE selger har samme kullandel som strømmen de produserer, kom Storebrand fram til at RWE får 37 prosent av inntektene fra kull.

- Det at vi trekker oss ut av disse selskapene gjør at vi først og fremst sørger for at kundene våre ikke står ovenfor denne type investeringer og risiko. Det andre vi oppnår er å gi et tydelig signal til denne type selskaper om at kull ikke er framtida, og at kapitalen har begynt å flytte seg i en annen retning, skriver Saugestad.

- Det siste vi oppnår er å utvikle en metode som kan være et eksempel for andre, slik at flere investorer flytter seg i denne retningen.

Dagbladet har presentert RWE for en utregning tilsvarende den Storebrand har gjort.

RWE mener utregningen ikke gir et riktig bilde, og viser til «de maksimale inntektene» fra konvensjonell strømproduksjon, nevnt tidligere i artikkelen.

- Verdens klima tåler det ikke

Greenpeace foreslo tidligere denne måneden tre konkrete innstramminger i kullkriteriet.

Et av dem var å sette et absolutt tak på hvor stor kullkraftproduksjon selskapene i Oljefondet kan ha.

- Det har gått to år, og når vi ser at Oljefondet stadig har flere titalls milliarder i kullselskaper, er det en nødvendig korrigering. Det handler ikke om å lage ny politikk, men at den politikken som ble vedtatt følges opp skikkelig, sier Truls Gulowsen.

- RWE er blant de mest åpenbare, men det er flere andre selskaper med kullandel på rundt 30 prosent, som Oljefondet fortsatt har penger i. I tillegg er vi investert i flere selskaper som satser på nye kullkraftverk. Det tåler ikke verdens klima, og vi må selvfølgelig ikke investere penger i disse selskapene.

Finansdepartementet uttalte da til Dagbladet at de ikke har planer om å gjøre endringer i kullkriteriet.

Hovedbilde: Det tyske kullkraftverket Neurath som blir drevet av RWE. Foto: Patrik Stollarz / AFP Photo / NTB scanpix