For tre år siden kunne miljøbevegelsen slippe jubelen løs. Gjennom et vedtak som ble omtalt som en «milepæl», hadde alle partiene på Stortinget blitt enige om at Statens pensjonsfond utland, gjerne kalt Oljefondet, ikke lenger skulle investere i kullselskaper.
Overskriftene i avisene, både i Norge og internasjonalt var umulig å misforstå: «Oljefondet trekker seg ut av kull».
Siden da har Oljefondet solgt seg ut av 69 kullselskaper.
Fortsatt penger i kull
Men det som druknet litt i all begeistringen for at Norge gikk foran og la press på verdens mest klimaskadelige industri, var at regelverket Oljefondet skulle følge var langt mer komplisert enn «null kull».
Tre år etter det historiske vedtaket har det igjen begynt å ulme blant miljøbevegelsen og klimapartiene på Stortinget.
Årsaken er at regelverket for å utelukke kullselskaper er utformet på en måte som gjør at Oljefondet stadig har flere titalls milliarder i selskaper som driver med kull.
Miljøorganisasjonene Greenpeace og Urgewald publiserte nylig en rapport, der de peker på en lang rekke selskaper de mener har kommet seg gjennom smutthull i regelverket. Ifølge rapporten har Oljefondet fortsatt 77 milliarder investert i kull.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger