Oljefondets investeringer

Spørsmålet om etiske retningslinjer for plassering av Statens petroleumsfond er viktig og krever en presis og seriøs behandling. Derfor er det synd at Dagbladets journalist Thomas Ergo roter det slik til som han gjør i Dagbladet 19. september.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For å sikre at Petroleumsfondets investeringer ikke er i konflikt med folkeretten, ble den såkalte uttrekksmekanismen innført i 2001. Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av konvensjoner Norge er part i, og Finansdepartementet har opprettet et eksternt folkerettsråd som bistår departementet med å vurdere forholdet til folkeretten for Petroleumsfondets investeringer. En slik rettskraftig konvensjon er blant annet forbudet mot antipersonell-landminer.

Denne konvensjonen var utgangspunktet da Petroleumsfondets folkerettsråd fant at investeringer i Singapore Technologies Engineering kan innebære brudd på våre folkerettslige forpliktelser. På denne bakgrunn ble selskapet utelukket fra Petroleumsfondet.

Forvirring

Det spørsmålet som Petroleumsfondets folkerettsråd nå er blitt forelagt, er om det er i strid med folkeretten at fondet investerer i andre selskaper med eiere som også har eierinteresser i Singapore Technologies Engineering. Dette har rådet svart nei på, og den grundige gjennomgangen er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside.

Ettersom selskapet som har eierinteresser her, heter Singapore Technologies Pte. Ltd., har det tydeligvis oppstått forvirring.

La oss derfor ta et norsk - tenkt - eksempel: La oss si at Atlas-Stord produserte landminer. Atlas-Stord eies av Aker RGI. Aker RGI eier også Norway Seafoods. Betyr det at det er galt å investere i Norway Seafoods? Det er dette folkerettsrådet ut fra en juridisk vurdering har svart nei til. (La meg for sikkerhets skyld presisere: Nei, jeg beskylder ikke Atlas-Stord for å produsere landminer. Dette er kun et pedagogisk eksempel.)

Gjennomgå

På grunnlag av folkerettsrådets notat vil derfor ikke Finansdepartementet trekke ut selskaper av Petroleumsfondet selv om de har Singapore Technologies Pte. Ltd. på eiersiden. Det forutsetter selvsagt at selskapene ikke selv er involvert i produksjon av antipersonell-landminer. For å sikre at dette ikke er tilfellet, vil Finansdepartementet fra årsskiftet jevnlig gjennomgå hele fondets portefølje systematisk for å identifisere blant annet selskaper som kan være involvert i produksjon av antipersonell-landminer.

Med uttrekksmekanismen er Norge kommet langt i arbeidet med å sikre at investeringer ikke bryter med folkeretten, noe som er blitt lagt merke til internasjonalt. Dette kan vi igjen bruke til å forsøke å trekke andre med oss i kampen mot antipersonell-landminer. Men beslutningene vi tar på grunnlag av internasjonal rett, bør være grundig vurdert juridisk. Det vil imidlertid være uklokt å forsøke å trekke de juridiske vurderingene lenger enn det er grunnlag for. Noe annet ville kunne svekke vår troverdighet.

Regelverk

Derfor blir det også galt når Dagbladet skriver om klasebomber og landminer i samme åndedrag. Klasebomber er ikke omfattet av internasjonale konvensjoner og forbud, og blir derfor ikke omfattet av dagens regelverk.

Klasebombe-problematikken reiser imidlertid spørsmålet om generelle etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Stortinget har til nå funnet det vanskelig å definere praktiserbare og objektive regler for dette. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 ba Stortinget imidlertid Regjeringen om å nedsette et utvalg som skal vurdere slike etiske retningslinjer. Regjeringen vil om kort tid nedsette et slikt utvalg, og vil avvente dets utredning om saken.

Parallelt med utvalgets arbeid vil det sikkert gå en løpende debatt om temaet. Den er velkommen, men må da føres på et faktabasert grunnlag.