Oljepenger kan brukes

Professor Erling Steigum retter kritikk mot Finansdepartementets beregninger om bruk av oljepenger. Beregningene er gjort på feilaktig grunnlag, mener han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke er faglig grunnlag for departementets beregninger av forholdet mellom formue og pensjonsforpliktelser, hevder Steigum i oktobernummeret av fagbladet Sosialøkonomen.

Beregningene som er foretatt i Finansdepartementet bygger på nye og tvilsomme formuebegreper som tilsynelatende viser at det offentlige må stramme inn budsjettene, skriver Aftenposten.

I forslaget til nasjonalbudsjettet beregnes formueendring for offentlig forvaltning, og den viser at det offentliges formue går ned med 44 milliarder. Steigum er kritisk til at en slik beregning brukes overhode, fordi man allerede har tatt i bruk et generasjonsregnskap som viser den langsiktige bærebjelken i Finanspolitikken.

I dette regnskapet tas det hensyn til at oljeinntektene er høye og at de framtidige pensjonsforsikringene vil bli høye.

Steigum kritiserer også andre deler av Regjeringens restriktive økonomiske politikk.

Han mener at det er grunnlag for å bruke noe mer oljepenger til forbruk, fordi oljeprisen er såpass høye.

Dessuten kritiserer han Regjeringen for økning i skattene. Folk burde heller få skattelettelser. På den måten ville mange ha fått glede av økte oljeinntekter via økt forbruk, mener Steigum

Professoren tar til orde for at finanspolitikken ikke skal brukes til å regulere den private etterspørselen på kort sikt, slik han mener at Regjeringen nå legger opp til, men at pengepolitikken heller bør hindre for høy prisvekst.