Oljepolitisk kompromiss

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da SV-leder Kristin Halvorsen omsider svarte med substans på et spørsmål foran Soria Moria-forhandlingene, pekte hun ut olje- og energipolitikken som forhandlingenes største problemområde. I disse ukene, som domineres av den nye sporten soriamorialogi, skal vi la være å tolke hvorfor hun svarte slik og ikke sånn, men vi faller for fristelsen til å gi forhandlerne vårt råd om et oljepolitisk kompromiss.

Statoil-sjef Helge Lund gikk forleden ut med sine krav til den påtroppende regjeringen. Det mest kontroversielle var hans krav om å få slippe til i områdene som kalles Nordland VI og VII. Der har Statoil regnet ut at det ligger 2 milliarder fat oljeekvivalenter. Det argumentet understreker det tidligere oljeminister, nå regjeringsforhandler, Marit Arnstad har pekt på: Presset på myndighetene øker når seismiske undersøkelser er foretatt og virker lovende. Og at det blir umulig å motstå krav om utbygging dersom det er foretatt leteboring og gjort funn. Petroleumsfrie soner der det verken skytes seismikk eller letebores, er det eneste vern som er tilstrekkelig robust til å stå imot press og skiftende regjeringer.

Stortinget har vedtatt å åpne for leteboring i Barentshavet. Det skjedde i den 18. konsesjonsrunden, som er ute nå. Det er varslet nye områder i nord i den 19. konsesjonsrunden som skal komme. Forhandlerne på Soria Moria gjør antakelig klokt i å ta denne tyren ved hornene mens de er såkalt dømt til å lykkes, og ikke på et seinere tidspunkt, når slitasje har fått gjøre seg gjeldende.

I kompromisset bør områdene utenfor Nordland gis varig vern. Her bør det ikke gambles med den evigvarende ressursen som fiskeriene er. Forvaltningsplanen som kommer neste år, bør gi grunnlag for å definere hvilke petroleumsfrie soner i Barentshavet som er avgjørende for forvaltning av levende ressurser. Virksomheten i de øvrige områdene må pålegges krav om nullutslipp som et bidrag både til å verne fiskeriene, men også til å sette standarden for virksomheten på russisk side. Med dette som fundament vil et soriamoriakompromiss kunne få tilslutning både fra de moderate i nord, og fra den tenksomme delen av miljøbevegelsen.