Oljeprisen på bunn

Oljeprisen er nå på det laveste nivået på ti år. For oljelandet Norge betyr det tapte inntekter, svak krone - og fortsatt høy rente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har jobbet i oljemarkedet siden krakket i 1986. Vi må tilbake til den tida for å finne sammenliknbare priser, sier Bjørn Kløgetveit, oljeekspert og såkalt energy driftmanager i DnB.

Skivebom

I går ble et fat Nordsjø-olje solgt for om lag 11 dollar på spotmarkedet. I norsk regning er det bare et par og åtti kroner, mens regjeringen i sine prognoser opererer med en snittpris på 110 kroner fatet for 1999. Prisfallet rammer oss på to måter:

  • Direkte i form av tapte inntekter. En tommelfingerregel er at én krone lavere oljepris, betyr nesten en milliard i tapte inntekter i løpet av ett år.
  • Indirekte i form av svak kronekurs. Ettersom både stat og næringsliv er smurt av Nordsjø-oljen, synker tilliten til krona i dårligere tider. Så lenge kronekursen er svak, kan landets låntakere bare glemme større rentenedsettelser.

Fyller begeret

Det er flere årsaker til at oljeprisen faller:

  • Oljelagrene er bredfulle - dermed har kjøperne gode dager.
  • Saddam Hussein bøyde av for USA og FN i striden om våpeninspektører. Det ga oljemarkedet noe av roen tilbake.
  • Markedet tviler på om Opec vil klare å gjennomføre tilstrekkelige produksjonskutt når organisasjonen møtes 25. november.

Bjørn Kløgetvei viser til at situasjonen på oljemarkedet minner mye om tida før krakket i 1986:

- Denne gangen er det Venezuela som pøser ut olje for å skaffe seg solid fotfeste i det amerikanske markedet. Det er en av de viktige faktorene som får prisen til å falle.

Produksjonskutt

Men også Norge, verdens nest største oljeeksportør, deltar i kappløpet om markedsandeler.

- Vi er med på å fylle begeret, ja, men har likevel gitt et veldig stort bidrag til kutt i år, sier Kløgetveit.