Olmerts terrorister

Nok en «beklagelig episode» i Gaza

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GAZA BY (Dagbladet): På vei til Hiyam Athamnas (52) delvis knuste hjem i Beit Hanoun, unnskylder hun den kronglete veien over de oppgravde jordhaugene der stridsvogner og bulldosere har herjet ei hel uke. Frukttrærne ligger strødd, kappet av ved rota. Poser pakket med jord og stiklinger er veltet over ende og delvis gravd ned. Barn sitter på haugene og leker, de har et lite bål, jeg fotograferer og de smiler og ler når de får se seg selv på den magiske lille skjermen. De er noen av Olmerts små «terrorister».

- 300 TERRORISTER ER DREPT i Gaza de siste tre månedene, presterte statsminister Ehud Olmert å si i en tale til Knessets sikkerhets- og utenrikskomité nylig. Dette førte til protester fra israelske menneskerettsaktivister, som i går kjørte i kolonne med svarte flagg til grensestasjonen Erez ved Gaza. Olmert lyver. Over halvparten av de 300 var sivile, drept inne i sine hjem, på åkrene, tilfeldig forbipasserende. 61 var barn, sier den israelske menneskerettsgruppa B\'Tselem som holder nøyaktig telling av drepte og sårede palestinere og israelere. Dette regnestykket var før massedrapet i Beit Hanoun, og angrepet i Jabaliya som var ment for væpnede unge menn, men som traff en skolebuss. To barn og en førskolelærer ble drept, og en tilfeldig forbipasserende 16-åring på vei til skolen ble så hardt såret at han er klinisk død.

OLMERT MENER at Israel har valgt rett vei, for han lover mer av samme medisin. Dette er underlig fordi Israel har erfart at denne strategien fører til flere ineffektive hjemmelagde raketter mot israelske byer. Qassam-rakettene har ikke tatt livet av et eneste menneske på ett år. Israel prøver å overbevise verden om at de palestinske rakettene er like dødelige som deres egne. Det er løgn. Den modige regjeringstalsmannen Ghazi Hamad (Hamas) har for øvrig påpekt med høy røst at hans beleirede folk kun taper på den stadige utskytingen av raketter over grensa, og ber de væpnede palestinske gruppene om å stanse. Hamas innstilte sine dødbringende og folkerettsstridige selvmordsaksjoner rettet mot sivile israelere for to år siden. Det har israelerne merket godt. Nå kan de leve nesten normale liv mens den skitne krigen kun føres på palestinsk jord i trygg avstand fra deres kaffebarer, shoppingsentra og arbeidsplasser. Hiyam Athamna sitter tett inntil andre etterlatte kvinner på madrasser av billigste sort på sementgulvet i det fattigslige huset i Beit Hanoun. - Verden må be Israel om å stoppe! Verden må fordømme dette! Israel må stilles for retten for sine angrep mot sivile. Hun snakker som en foss.

MEN HVEM SKAL PRESSE Israel? Lyttet i det hele tatt utenriksminister Tzipi Livni da hennes kollega fra Norge samme morgen som massedrapet på Athamna-familien tok opp tragedien med henne? Ikke mange timene før angrepet hadde Støre selv for første gang opplevd litt av Gaza. Han må ha kjørt på de samme bombede veiene som alle andre, sett utbombede hus og de lutfattige kårene. Før han satte seg på flyet hjem, fordømte han angrepet. De forsiktige puffene Israels myndigheter får på skuldra av utenlandske diplomater og statsråder når staten har gått altfor langt og vi ser bildene av drepte barn på TV, har ingen effekt. Og okkupasjonen av Vestbredden fortsetter, staten gir byggetillatelser til flere hus i bosettingene, muren fullføres.

NORGE OG DE ANDRE vestlige giverlandene nekter å anerkjenne den palestinske regjeringen fordi den ikke tar avstand fra voldsbruk, som den i praksis har gjort i to år som nevnt ovenfor. Men vi hører ingen engang hviske om muligheten av å boikotte Israels regjering for dens voldsbruk. Skal vi tro Israel når staten sier at den ikke mener å ta sivile liv, men at slike «beklagelige episoder» (sitat Livni) er noe som skjer i en krigssituasjon der Israel forsvarer seg? Hvorfor er så mange som halvparten av de drepte sivile, hvis Israel ikke mener å ta deres liv?