Olsen mot Olsen

Fred. Olsen vil satse oljeformuen på å skape det nye samfunn. Ekspedisjonssjef Øystein Olsen i Finansdepartementet vil forvalte formuen og sikre det beste i det gamle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE TO HERRENE representerer hver sin leir i synet på hvordan oljeformuen skal forvaltes. De vil ikke møtes ansikt til ansikt under finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens samråd om bruken av oljepengene i dag. Men de har begge rik anledning til å gi ham råd. De har ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike perspektiver. Fred. Olsen er skipsrederen og entreprenøren som har lyktes med sine satsinger. Han tenker stort og visjonært. Han etablerer lobbyorganisasjoner for å få politikerne inn på sine tanker. Han ser muligheter, der andre ser farer. Han vil satse for å få gevinster, ikke for å unngå tap.

Øystein Olsen leder økonomiavdelingen i Finansdepartementet og er den lojale embetsmann. Han tenker også stort, men på en annen måte. Han tenker makroøkonomisk. Han tenker på samfunnets pensjonsforpliktelser, på den skjeve alderssammensetningen, på det pressede arbeidsmarkedet, på faren for renteøkninger, på økonomiens tåleevne. Han tenker at gode næringslivsprosjekter og gode forskningsprosjekter alltids vil få den støtte de fortjener, at det ikke nødvendigvis er penga det står på, men gode ideer.

FRED. OLSEN MANGLER IKKE STØTTE for sitt syn i det politiske miljø. Vi husker godt hvordan hans tanker om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu hadde gjennomslag hos Ap-ledelsen. Ap's næringspolitiske talsmann på Stortinget, tidligere statsråd Kjell Opseth, ledet i fjor et partiinternt utvalg som konkluderte med at inntil 100 milliarder kroner av oljefondet burde brukes til kjøp av bedrifter utenlands for på den måten å styrke norsk næringsliv. I et internt LO-notat er et slikt statlig investeringsselskap allerede døpt til The Norwegian Financial Institute og gitt en økonomisk ramme på mellom 50 og 100 milliarder kroner. Nylig rykket også presidenten i NHO, Jens Ulltveit-Moe, ut med støtte til Fred. Olsens tanker. Ulltveit-Moe er for øvrig med i det Olsen-initierte Norsk Investorforum. Tidligere Statoil-direktør Harald Norvik har også ytret ønske om en mer offensiv bruk av oljemilliardene. Næringsminister Grete Knudsen og LO-nestleder Jan Balstad har i mange år hatt et nært samarbeid med næringslivstopper, for å gi dem de beste skatte- og rammebetingelser. Vi vet dessuten at universitets- og forskningsmiljøene tørster etter næring og nye milliarder.

BI-rektor og tidligere styreformann i NRK, Torger Reve, har nettopp gitt ut boka «Et verdiskapende Norge», hvor han anbefaler tung satsing på felter hvor norsk næringsliv fra før står sterkt. Reve vil videreutvikle såkalte næringsklynger i sjømatsektoren, innenfor maritime næringer og i energi. Han etterlyser visjoner og evne til å forvalte oljeformuen aktivt.

DETTE NETTVERKET av antatt visjonære menn er aktivt på flere fronter. Norsk Investorforum har engasjert skatteadvokat Ernst Ravnaas for å utrede et skattesystem som letter beskatningen på produktiv kapital, men til gjengjeld øker den på luksusforbruk. Ravnaas, som deltok i arbeidet med skattereformen av 1992, er ifølge Dagens Næringsliv engasjert fram til sommeren med dette arbeidet. Det er først på høsten regjeringen har tenkt å legge fram sine tanker om en skattereform.

MEN I FINANSDEPARTEMENTET har ikke entreprenørene hatt fullt gjennomslag ennå. Der er fortsatt den rådende lære forsiktig skrittvis framrykning. Departementet støtter seg til vurderinger fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Verken byråets direktør Svein Longva eller Norges Banks sjef Svein Gjedrem kjøper uten videre Fred. Olsens resonnementer. Og skulle man på regjeringshold la seg besnære av visjonære tanker fra skipsrederhold, kan de fort pådra seg politiske problemer. Det er ikke lett å si ja til Fred. Olsen og samtidig opprettholde sitt nei til gamle og syke, av frykt for økt inflasjon.