HYLLER HELTENE: Dagens arbeidere ved kjernekraftverket i Tsjernobyl legger ned blomster for å hedre sine tidligere kolleger, som ofret livet for å stanse brannen i reaktor nummer 4. etter verdens verste atomulykke, 26. april 1986.  Foto: AP/Efrem Lukatsky/Scanpix
HYLLER HELTENE: Dagens arbeidere ved kjernekraftverket i Tsjernobyl legger ned blomster for å hedre sine tidligere kolleger, som ofret livet for å stanse brannen i reaktor nummer 4. etter verdens verste atomulykke, 26. april 1986. Foto: AP/Efrem Lukatsky/ScanpixVis mer

Olympisk edrulighet

Tsjernobyl-ulykken for 30 år siden ble et olympisk mesterskap i edrulighet. Den avslørte et sykt samfunn som skrek etter reformer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tsjernobyl-ulykken førte til tre rystelser. Den første var selve eksplosjonen i reaktor fire, og brannen som måtte slukkes av dem som var til stede. Selve ulykken tok livet av rundt 9000 mennesker, ifølge en rapport fra 2005 laget av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens atomenergibyrå (IAEA). Blant de døde var 47 «likvidatorer», de som var med å slukke brannen og utsatte seg for vanvittige doser stråling da den dødelige strålingen var på sitt aller sterkeste. De døde som et direkte resultat av strålingen.

Dette er tall som bestrides av ukrainske myndigheter, som sier at 15 000 av «likvidatorene» nå er døde. Alle erkjenner imidlertid at det er en skyhøy selvmordsrate blant dem som slukket brannen, noe man får et rystende inntrykk av grunnen til ved å lese nobelprisvinner Svetlana Alekseijevitsj' bok om Tsjernobyl-ulykken. Men det er stor uenighet om omfanget av død mellom Ukrainske helsemyndigheter på den ene siden, og vestlige forskere på den annen.

Den andre rystelsen var politisk. For det gikk tre dager før ulykken ble kjent, etter at det ble oppdaget unormalt høy stråling over Sverige. Først da innrømmet sovjetiske myndigheter at det hadde vært en ulykke. Den sovjetiske manien med hemmelighold hadde satt millioner av liv i fare, trodde man i hvert fall. Det var ikke bare radioaktiv stråling, men også sovjetunionens politiske kultur som tok liv. For hadde folk visst hva som hadde skjedd i Tsjernobyl, hadde de kommet seg unna. Ukrainas hovedstad Kiev ligger tross alt bare 13 mil unna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tredje rystelsen ble først synlig etterpå. For etter noen år med uvanlig vegetasjon og dyreliv var floraen og faunaen tilsynelatende tilbake til der den hadde vært. Bortsett fra at både floraen og faunaen fikk vokse fritt i den mest forurensede, urene «sonen», der det i utgangspunktet var forbudt å bo. Nesten uten menneskers inngripen har det vokst fram en vill, nesten uberørt ur-skog midt i Europas aller mest fruktbare jord, med sin artsmangfold av planter og dyr.

- Vi ventet mye større miljøkonsekvenser. De første ukene etter ulykken så vi død på planter og dyr. Det neste året opplevde vi at plantene vokste ut av naturlige dimensjoner. Vi så furutrær med 15 cm. lange nåler, og andre trær med enorme blader, sier professor Brit Salbu ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til forkning.no.

- Men de påfølgende årene har vi ikke sett noe av dette. Vi har tvert imot sett et rikt dyre- og planteliv, sier Salbu.

For ti år siden var jeg flere ganger i Tsjernobyl, for å lage reportasje for Dagbladet, Magasinet. Dette er min skildring fra inne i «sonen» for ti år siden. Det meste er likt, bortsett fra at vegetasjonen har blitt enda større, og dyrelivet rikere:

«Ved alva Pripjat ser det ut som etter et sjøslag. Rustne holker ligger dynget på hverandre ved elva. De ble brått forlatt da ulykken skjedde. Nå ligger gamle fiskebåter og fraktbåter og speiler seg i vannflaten. På en underlig måte er de skrudd innover stranda, skrudd sammen i en vond, rusten bevegelse. En og annen fisker dukker opp med stang. Men de vil ikke snakke, og helst ikke fotograferes. Der vel lei av spørsmålet om de ikke er redde for radioaktiviteten i fisken. Livet i sonen har lært dem å gjøre som de vil, og ellers ikke bry seg», kunne jeg rapportere.

Det viktigste resultatat av Tsjernobyl-ulykken - verdens verste kjernekraftulykke - kan dermed se ut til å ha vært politisk. Et år før ulykken - i mars 1985 - var den unge og energiske Mikhail Gorbatsjov blitt ny generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet. Sovjetunionens nye leder hadde introdusert sine nye politiske paroler - glasnost, åpenhet - og perestroika, gjenoppgygging. Av-dogmatiseringen av det sovjetiske samfunnet, og avkledningen av det enorme kommunistiske byråkratiet, hadde begynt. Men det var for mange ennå bare teoretiske størrelser.

Tsjernobyl - og måten det kommunistiske byråkratiet reagerte på ulykken, med forsøk på total hemmelighold - viste imidlertid alle som ville se at noe radikalt måtte gjøres med hele det politiske systemet i Sovjetunionen. Regimets refleks var ikke å redde liv, men å skjule at noe livsfarlig hadde skjedd. En av de ansvarlige for dette vanviddet var førstesekretæren i det ukrainske kommunistpartiet, Volodymyr Tsjernyskij. Han ble funnet død et snaut år etterpå, 17. februar 1987, dagen før han skulle legge fram en rapport om ulykken for Gorbatsjov og politbyrået i Moskva. Offisielt var det ikke selvmord.

Det var i stedet Sovjetunionen som hadde begynt sin mars mot undergangen, godt hjulpet av systemets ubehjelpelighet, som ble avslørt for alle som ville se, da reaktor fire på kjernekraftverket i Tsjernobyl, gikk i lufta. Tsjernobyl ga en kraftig politisk bakrus, bidro til Sovjetunionens undergang, og har etterskjelv helt fram til vår tid.