Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Olympisk skuffelse

Havner hele Nord-Norge rett i fortapelsen dersom Tromsø ikke får vinter-OL?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Regjeringen mener 10 milliarder, kanskje mer, i statsgaranti til vinter-OL i Ishavsbyen i 2014 ikke er vel anvendte penger. De langsiktige OL-effektene, i samfunnsøkonomisk forstand, er meget usikre, ifølge regjeringen. Derimot er det lave politiske kostnader ved et OL-nei for Bondevik & Co. Det finnes tross alt ikke så mange velgere i Tromsø. Utfallet kunne blitt annerledes om det var Oslo som hadde levert inn en OL-søknad.

OL-TILHENGERNE

tolker regjeringens nei som et alvorlig tilbakeslag for en hel landsdel. Det var ikke idretten som lokket, men drømmen om den nordnorske kysten som kulisse for verdens oppmerksomhet, og de uante mulighetene denne eksponeringen ville gi. OL skulle gi «investeringsboom» og en eventyrlig tilstrømming av turister nordover. OL-komiteen var ubeskjedne når markedsverdien og ringvirkningene ble anslått. OL skulle tvinge det nasjonale fokuset nordover, den olympiske idé vokste fram parallelt med ønsket om nye, optimistiske fortellinger om og fra Nord-Norge. Et langt liv i en subsidiert sjark hadde gjort noe med selvbildet til nordlendingen, som omsider skulle bli «søringans» likemann. OL skulle bringe landsdelen ut av klientrollen.

DELER AV

OL-argumentasjonen fikk dessverre motsatt effekt. Mye av det som har blitt sagt om og fra Tromsø det siste halvannet året, har framstått som en inderliggjøring av det nordnorske mindreverdskomplekset. Det underliggende budskapet har vært at en underutviklet landsdel vil være håpløst fortapt uten OL. OL-drømmen ble ledsaget av husmannsånden; at bare et stort, statsstøttet prosjekt kan skape utvikling i nord. OL ble ikke løftet fram som et supplement, men som selve motoren i den nordnorske samfunnsutviklingen. Til å formidle denne stakkarsliggjøringen av Nord-Norge har OL-folket fått god hjelp fra blant andre Åslaug Haga og Trond Giske. For å ytterligere overbevise regjeringen har OL-tilhengerne fråtset i klisjeene om de enestående og festlige menneskene mellom hav og fjell i Tromsø og Nord-Norge. Tromsø-OL ble tilskrevet overnaturlige evner; verden ble lovet «arktisk magi». Det ble for mye av det gode. De overdrevne forventningene, mangelen på edruelighet og de svulstige ordene ble OL-søknadens største svakheter.

TROMSØ-OL

er slett ingen dårlig idé. Men OL-komiteen har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å snakke som om den overdådige festen vil bli gratis, etter at gjestene har dratt hjem, og regningen skal gjøres opp. Skal Tromsø overhodet ha en sjanse til å vinne fram nasjonalt, må OL selges inn som en heidundrende idrettsfest hele Norge må ta seg råd til, ikke som en redningsplanke til skipbrudne nordlendinger. Europas mest ressursrike region, som nå for alvor også tar steget inn i oljealderen, vil ha utmerkede framtidsutsikter også uten vinter-OL. Det bør OL-komiteen ta med seg inn i garderoben, før ekstraomgangene nå blåses i gang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media