FREMTIDEN?: Eirik Norman Hansen har operert inn en databrikke i hånda. Han mener at i fremtiden kan vi se en verden hvor chipping blir like vanlig som å klippe navlestrengen. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- Om 15-20 år så skyter man inn en sånn i nyfødte barn

I dag er det først og fremst en gimmick, men dersom man skal tro transhumanistene og «cyborgene» blant oss så vil menneskeheten snart få helt nye funksjoner.

- Foreløpig så er dette en ting som er morsom å ha for å vise at det går an. Men neste generasjon sånne chipper kan måle blodtrykket. Jeg tror ikke man skal være naiv å tenke at det ikke er helt om 10-15 år så er det helt vanlig å tro at da klipper man av navlestrengen og skyter inn en chip som sitter der.

Den siste tida har en rekke arbeidstakerorganisasjoner gått ut og advart om noe som kan høres ut som «science fiction» - selskaper som implanterer bitte små chiper i ansatte.

- Vi ser med bekymring på i det hele tatt ideen om dette, sa LO-topp Roger Haga Heimli til Dagbladet i november.

FRYKTER MISBRUK: - Hovedproblemet er faren for misbruk, sier LOs andre nestleder Roger Heimli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FRYKTER MISBRUK: - Hovedproblemet er faren for misbruk, sier LOs andre nestleder Roger Heimli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Dette er helt klart ubehagelig lesning, sa en talsmann for britenes største arbeidsgiverorganisasjon Confederation of British Industry (CBI) til The Guardian.

Arbeidstakerorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) frykter at ansatte kan bli presset til å operere inn en chip.

- «Mikrochipping» vil kunne gi sjefer enda større makt og kontroll over ansatte. Det er åpenbare risikoer, og arbeidsgivere må ikke bare feie dem til side, sa TUCs generalsekretær Frances O'Grady til samme avis.

I realiteten er det snakk om en NFC-brikke, som opereres inn i kroppen. NFC står for Near Field Communication, og er enkelt forklart en trådløs overføringsmetode for mange typer informasjon.

En slik brikke som opereres inn under huden kan i dag brukes for eksempel i stedet for adgangskort eller bilnøkler, eller for å lagre medisinske data om personen som har den implantert. Den kan også brukes til betaling og for å gi tilgang til en printer, eller alle andre enheter med NFC.

Samtidig er det forventet at slike brikker i løpet av få år vil kunne være langt kraftigere, og kunne ha langt flere funksjoner enn i dag.

- Full makt over deg selv

Bekymringene kom til overflaten etter en rekke intervjuer i internasjonale medier med Jowan Österlund. Han leder det svenske firmaet Biohax, som er en betydelig aktør innen såkalt biohacking - eller mer konkret salg av NFC-brikker som kan implanteres under huden.

Med en chip i kroppen, så har du noe umistelig som gjør deg til sjef over ditt eget digitale liv, mener Österlund, som tar seg i å le av bekymringene som har dukket opp.

- Du blir gud over din digitale tilstedeværelse, og får full makt over deg selv, sier Österlund til Dagbladet.

«BIOHACKER»: Jowan Österlund (i midten), er en tattovør og piercing-spesialist som nå har blitt en proffesjonell «biohacker». Her er han avbildet mens han implanterer en chip under en konferanse på Epicenter i Stockholm i januar i år. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB Scanpix
«BIOHACKER»: Jowan Österlund (i midten), er en tattovør og piercing-spesialist som nå har blitt en proffesjonell «biohacker». Her er han avbildet mens han implanterer en chip under en konferanse på Epicenter i Stockholm i januar i år. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Han har, naturlig nok også i kraft av sin stilling, enorm tro på at chipping av mennesker er det neste store.

- Jeg er sikker på at 25 prosent av verdens befolkning har dette innen 20 år. Vi må integrere elektronikk og ny teknologi i kroppen for å kunne utvikle oss, mener han.

- Det er langt fra alle som mener det er ufarlig. Er det noe ved dette som ikke er bra?

- Det er klart det er bra. Vi som mennesker er ganske begrensede, og vi har alltid utviklet ny teknologi for å kunne bevege og utvikle oss. Det er det dette er, sier han.

Brukes som månedskort

Norske Eirik Norman Hansen var tidlig ute med å teste «trenden». Også han reagerer sterkt på advarslene en rekke arbeidsgiverorganisasjoner har kommet med den siste tida. Han mener de må ha misforstått hva teknologien egentlig går ut på.

- Det er ikke sånn at sjefen kan se hvor jeg befinner meg i verden, fordi jeg har denne i hånda, sier han til Dagbladet.

- Jeg, og mange andre, prøver dette fordi vi har lyst til å teste ut teknologi som kan bli noe langt mer spennende og nyttig enn at jeg i dag kan låse opp døra med det, fortsetter han.

Og han har troen på at dette er teknologi som er på full fart inn i hverdagslivet til veldig mange.

- Jeg tror ikke man skal bli veldig sjokkert om det er slik at man om 10-20 år klipper av navlestrengen og så skyter inn en chip i nyfødte barn, mener han.

Hansen viser til at de fleste bedriftene som allerede «lar» ansatte gå til anskaffelse av en chip, er sterkt teknologiorienterte bedrifter.

- Så de som jobber der er naturlig nok ivrige etter å prøve dette. Spesielt i Sverige har det dukket opp et større miljø med folk som har chippet seg. Der har man blant annet fått SJ (tilsvarende NSB i Norge, red.anm.) med på laget, så chipen kan brukes som månedskort.

HAR IMPLANTAT: Eirik Norman Hansen var blant de første i landet som skaffet seg en chip i hånda. Foto: Sven-Erik Knoff / Fotoknoff
HAR IMPLANTAT: Eirik Norman Hansen var blant de første i landet som skaffet seg en chip i hånda. Foto: Sven-Erik Knoff / Fotoknoff Vis mer

Transhumanister

Sunday Telegraph meldte i høst at så mange som 4000 svensker går rundt med implanterte chiper, blant annet 85 ansatte hos reiseoperatøren TUI.

- De 4000 kaller seg kanskje transhumanister, eller «cyborgs». Det er foreløpig ikke mannen i gata som gjør dette, mener Hansen.

Han reagerer også på at medier over hele verden beskriver de små kapslene man får operert inn i kroppen som mikrochipper.

- Det er det ikke. Det er en NFC-brikke, som er ganske nøyaktig den samme teknologien som du finner i nøkkelkortet du bruker på jobben, og som kan leses av de fleste smarttelefoner.

TEKNO-INTERESSERT: Hansen, som beskriver seg som over gjennomsnittet opptatt av ny teknologi, har holdt foredrag om «livet med chip». Foto: Sven-Erik Knoff / Fotoknoff
TEKNO-INTERESSERT: Hansen, som beskriver seg som over gjennomsnittet opptatt av ny teknologi, har holdt foredrag om «livet med chip». Foto: Sven-Erik Knoff / Fotoknoff Vis mer

- Ikke farligere enn nøkkelkort

Stadig flere har gått ut med advarsler eller uttrykt bekymring over det som kan se ut som den spede starten på en kommende trend.

- Jeg er også redd for misbruk. Men GDPR-direktivet pålegger alle bedrifter å følge strenge regler, sier Hansen.

- Enkelte har påpekt at det vil være enkelt å stjele informasjon fra slike brikker, ved å for eksempel «skanne» hånda til sovende folk på bussen. Hva tenker du om det?

- Det er ikke noe farligere å gå med denne brikka i hånda, enn å ha et nøkkelkort i lommeboka. Det samme gjelder bankkortene med mikrobetaling, svarer han og legger til:

- Jeg synes ikke man skal være naive, ikke ha bekymringer og ikke være opptatt av muligheten for at ting kan gå galt. At teknologi kan misbrukes. Men denne debatten er helt på grensen til storm i et vannglass.

- Fare for misbruk

Det er ikke nødvendigvis alle enig i. Avdelingsleder Margrethe Meder, i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), uttalte følgende til Dagbladet tidligere i år:

«Ikke minst faren for misbruk og uønsket personlig overvåkning gjør at vi i utgangspunktet er meget skeptisk til slike tiltak»

Ifølge Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, melder flere spørsmål seg hvis noen skulle få samtykke til å utføre et slikt implantat, blant annet formålet med det og om sikkerhet og informasjonssikkerhet blir godt nok ivaretatt.

«Informasjonen i microchippen må sikres på en eller annen måte og det igjennom hele levetida, slik at for eksempel ikke uvedkommende får tilgang til og kan misbruke den», skriver Årnes i en e-post til Dagbladet.

Jowan Österlund sier han har ledd av «sensasjonspreget i engelske og amerikanske artikler om teknologien».

- Det er moro når halve USA tror at det er snakk om tracking, som KGB kunne stått bak. Det viktigste for oss er at denne teknologien aldri skal kunne brukes mot brukeren. Vi vil hjelpe folk med å koble sin digitale identitet til sitt fysiske selv, slik at man alltid er i kontroll over sine data. Hver enkelt person vil kunne bestemme hvor, hvordan og om man i det hele tatt vil dele, hevder han.

Et ytterste skrekkscenario som enkelte har trukket fram, er at kriminelle kan finne på å stjele kroppsdeler for å få tak i brikkene.

- Hva hvis noen kapper av meg hånda? Da kan de se på Linkedin-profilen min. Jeg vet ikke om det er verdt innsatsen.