Om 30 år bor alle i byen

Det blir fullt i byen og tomt på bygda. Kraftige stormer, voldsomme snøfall og ødeleggende ras skremmer nordmenn fra kyst til innland, fra nord til sør. Det spår forskerne bak den omfattende rapporten om Norge i 2030. Vi vil klumpe oss sammen i byene på Østlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Stormer og ras gjør at flere ønsker å flytte sørover til et mildt klima og store byer. I 2030 bor 90% av befolkningen i byer. Det ekstreme været langs kysten og i nord blir vanskelig for folk å leve med, sier biologiprofessor Dag O. Hessen.

Forskere innen miljø, næringsliv, økonomi, vann og kultur har sammen tegnet et bilde av Norge i framtida.

Konklusjonen er at landet vårt blir varmere, villere og våtere.

Flykter sørover

I Nord-Norge blir det orkaner, voldsomme snøfall og ras. Det gjør bosetting og samferdsel vanskelig. Nordlendinger gjør derfor søringer av seg. Også kystbefolkningen flykter sørover og innover i landet.

Folk fra bygd og kyst flykter til byen. De krever mer landlige byer, og det får de. Det blir mange og store parker. I Oslo kommer det mikrotrikk innen 2060.

Trikken gjør det unødvendig med bilkjøring i sentrum.

Dagens parkeringsplasser kan da bli grønne parker. Det som i dag er blokkområder, blir hagelandskap. Forskerne har stor tro på at Stavanger og Oslo blir eksempler på miljøvennlige og grønne byer om tretti år.

- Men før mikrotrikken blir det flere biler, større veier og flere biloppstillingsplasser i byene. Folk ønsker reisefrihet, og derfor vil bilen utgjøre en viktig del av bybildet, sier Hessen.

Mer miljøbevissthet

Vi nordmenn er mer miljøbevisste i 2030 enn i dag. Vi har fått nok av velstand og dårlig miljø.

Om tretti år mener 70% av nordmennene at de ikke trenger flere materielle goder, men de vil ha bedre livskvalitet og et bedre miljø.

Nordmenn blir mer og mer engstelige for klimaet, og folk frykter at problemene skal bli enda verre.

- Folk har opplevd at klimaet har endret seg skremmende raskt, og når man selv opplever ras, snøstorm og orkan, er man villig til å ofre noe for at det ikke skal bli verre, sier Hessen.

Nordmenn kommer derfor til å levere varer til gjenvinning. Resirkulering gjør at avfallsproblemene blir mindre.

Mindre fyring

Forskerne spår oss mer varme i framtida. Men sol blir det ikke. Sør- og Østlandet får et mildt, grått og fuktig klima, slik som det er på De britiske øyene i dag. Mange nordmenn vil få problemer med å takle skydekket.

- Flere gråe dager påvirker befolkningen psykisk, sier Hessen.

En annen glede som blir mindre tilgjengelig, er skistedene. De som liker å stå og gå på ski, må i framtida lenger og lenger nord for å finne gode forhold. Bare de aller høyeste fjellområdene og Nord-Norge kan drive vinterturisme.

En positiv effekt av at vintrene blir varmere, er at fyringssesongen blir kortere. Antall fyringsdøgn reduseres med mer enn 40 på Vestlandet, deler av Nordland og Finnmark i perioden 2021- 2050.

På Østlandet og i området rundt Trondheimsfjorden får folk 20 fyringsdøgn mindre, sier Torill Engen Skaugen, forsker ved Meteorologisk institutt.

Vi blir eldre

Vi nordmenn lever lenger i framtida. Om tjue år er det dobbelt så mange pensjonister i Europa som i dag, det viser en rapport fra Forskningsrådet som ser på nordmenns helse. Det blir også færre unge som kan ta seg av alle de gamle her i landet.

Problemene blir enda større når det medisinsk er mulig å behandle stadig flere sykdommer. Det legger et voldsomt press på helsevesenet og de relativt få som er i arbeid.

Forskere mener de kan finne medisiner mot kreft og aids.

Lamme kan hjelpes til bevegelse, og sukkersyke skal kunne kureres. Genteknologien gjør det vanlig at mennesker får transplantert grisehjerter.

Forskerne har også sett på hvilke sykdommer som kommer til å bli sentrale om tjue år:

  • Antibiotikaresistens blir et enda større problem. Stadig nye bakterier blir motstandsdyktige mot kjent medisin.
  • Kugalskap som fører til dødelige hjernesykdommer, kan bli et stort problem.
  • Forekomsten av kreft og allergiske lidelser øker.
  • Psykososiale sykdommer blir et stort problem. Psykiske lidelser øker i takt med presset i arbeidslivet.

Dyr dør ut

Mildere klima og mindre drivis i Barentshavet gjør at både Norge og Russland kan trappe opp leting etter olje og gass. Men flere stormer kommer til å sette høye krav til sikkerheten ved utvinningen og til transporten av olje og gass i nord.

Forskerne spår minst én alvorlig ulykke i næringen.

Rein energi kommer til å bli det store satsingsområdet her i landet. Norge blir verdensledende på utvikling av hydrogenteknologi. I tillegg utvikles teknologien innen varmepumper, vindkraft og solenergi. Landbruket har også gode tider i 2030. Det er mye mer skog her i landet, og mer penger i næringen.

Men mindre bart fjell gjør at flere kjente dyrearter forsvinner.

Elg, villrein, villrev og rype får dårlige kår og kan komme til å bli borte. Nedsmeltingen av is i polområdene gjør at det blir færre isbjørner, seler og hvalrosser. Innen år 2060 kan polområdene være helt isfrie om sommeren.

Spådommene fra forskerne er avhengige av at Golfstrømmen ikke svekkes. Enkelte forskere frykter nemlig at Golfstrømmen skal endre kurs og ikke komme til norskekysten med varmt vann.

- En paradoksal effekt av global oppvarming vil da kunne gi Grønlands-klima her i landet.

Uten Golfstrømmen får Norge islagte havner, kjøligere vintrer og sannsynligvis en utvandring til varmere strøk, sier Hessen.

VÅTERE: På Sør- og Østlandet må vi forberede oss på et annet klima: gråere, våtere og varmere. Likt det britisk klimaet, tror forskerne.
FOLKEVANDRING: Det kan bli trangere enn dette på Stortingsplassen i Oslo. Stormer og ras gjør at flereflytter sørover til et mildt klima og store byer. I 2030 bor 90% av befolkningen i byer, tror forskerne bak framtidsrapporten. Byene skal også bli grønnere og få bedre kommunikasjon.