Kvinner: Dette er en barnelærdom – at løfter er til for å holdes. Når vi ikke holder ord, mister vi troverdighet og tillit. Så enkelt er det. I Soria Moria-erklæringen ble et svært viktig likestillingspolitisk løfte gitt på følgende enkle og forpliktende vis: «Regjeringen vil inkorporere FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven». Kvinnekonvensjonen skulle få samme status som andre viktige menneskerettskonvensjoner lenge har hatt i norsk rett. Som Trond Giske formulerte det foran stortingsvalget i 2005: Arbeiderpartiet ønsker ikke at norske kvinner skal gis annenrangs rettigheter!

Nå er styringsperioden snart slutt. Hele tiden har det vært en innett tautrekking om kvinnekonvensjonens status. Deler av embetsverket satte seg – bokstavelig talt – på saken. Men ved sankthanstider i fjor skar endelig justisministeren og likestillingsministeren igjennom. Konvensjonen ble løftet inn i høstens trontale, og et høringsnotat om inkorporering sendt ut. Det var en likestillingspolitisk gladmelding, og lovforslaget fikk bred tilslutning fra så vel fagbevegelse og yrkesorganisasjoner som kvinnebevegelse, humanitære organisasjoner og kirkeråd. Bare Regjeringsadvokaten var (som vanlig) imot. Nå ebber altså styringsperioden ut. Men forslaget om å inkorporere kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven er det likevel ingen som har sett på vei til Stortinget. Hvorfor var det taust om kvinnekonvensjonen etter forrige ukes regjeringskonferanse, hvor lovsaker som ligger på vent var oppe?