Om å snappe en sak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg glemmer aldri den spontane reaksjonen jeg fikk fra ansvarlig hold i VG, da jeg i hine hårde dager spurte hva man syntes om at avisa hadde «stjålet» forsida til Dagbladet ved å lage en faksimile av den på sin egen forside. «Våkent», svarte fotosjefen før han tenkte seg om og kom til at det kanskje var etisk betenkelig i forhold til opphavsrettsregler, kollegial opptreden og liknende. Jeg kom på historien i drosja på vei til Abildsø Bo- og rehabiliteringssenter hvor Høyre-leder Erna Solberg skulle ha pressekonferanse sammen med lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, om behovet for en egen lønnspott til grupper med utdanning i offentlig sektor. Er ikke det SVs store sak?

Høyre er mer kjent for å ville ha mer ut av hver krone i kommunene enn av å legge ekstra milliarder på bordet for å få opp lønna til offentlig ansatte. Men i går hadde partiet kommet på bedre tanker. Lønn er et viktig middel til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, som igjen er viktig for at tjenestene skal ha den best mulige kvalitet. Dessuten må det lønne seg å ta utdanning. Utdanningsgruppene i offentlig sektor har tapt lønnskampen på grunn av at den tyngste aktøren i lønnsoppgjørene, LO, har prioritert de ufaglærte, mener Høyre. Slikt må lyde som musikk i ørene til de store lønnstakergruppene som er samlet i Unio og i Akademikerne. For dem spiller det mindre rolle hvem som er deres politiske leiesoldater bare resultatene er en bedre lønnsutvikling. Både Lisbeth Normann og Akademikernes leder Knut Aarbakke underskrev betydningen av et slikt lønnsløft som Høyre nå forplikter seg til. De mener det er viktig av hensyn til likestilling, rekruttering og kvalitet.

Her har Høyre opptrådt «våkent». Partiet har hatt en intern utredningsgruppe ledet av stortingsrepresentant Bent Høie til å se på partiets forhold til offentlig sektor. Gruppa har kommet til at det er nødvendig å bevilge en ekstra «kompetansepott» til utdanningsgruppene i tillegg til rammene i de ordinære oppgjørene. Det er helt i tråd med et av forslagene fra Likelønnskommisjonen som Anne Enger ledet og som tidligere statsråd Karita Bekkemellem satte ned. Dette forslaget har særlig SV og Kristin Halvorsen gjort til sitt. SV har lovet å slåss for en ekstrapott på 3 milliarder kroner til disse gruppene bare de får fornyet tillit fra velgerne og fortsetter i regjering og dertil får gjennomslag innad i regjeringen. Dette fortalte Halvorsen på en tariffkonferanse i Unio tidligere i vinter, hvor Normann satt på første benk. På samme konferanse deltok Frp-leder Siv Jensen. Hun kunne ikke forstå at SV ikke allerede hadde gjort noe med de urettferdighetene som nå er dokumentert. SV sitter jo i regjering. Dessuten sitter milliardene løst. Dermed klarte også hun å virke mer utålmodig på sykepleiernes vegne enn Halvorsen som legger opp til møysommelig prosess.

Her har alle tre regjeringspartier bidratt vesentlig til å legge opp et løp som skal fjerne gammel urettferdighet i avlønningen av mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Karita (Ap) satte ned kommisjonen, ga det mandatet og fikk resultatet. Anne (Sp) utredet og la fram konkrete og gjennomførbare forslag. Og Kristin (SV) garanterer at hun skal satse like mye på dette spørsmålet som hun har gjort i barnehagesektoren. Og så kommer damene Erna (H) og Siv (Frp) og snapper hele saken foran nesene deres.

Utdanningsgruppene i stat og kommune er store. Sykepleierne har over 80 000 medlemmer. Utdanningsforbundet har over 140 000 medlemmer. Fortsatt er de små sammenliknet med LOs 860 000 medlemmer. Men ettersom krav om likelønn appellerer til kvinner i sin alminnelighet og til folk med sans for rettferdig fordeling, er saken vel verdt å konkurrere om for de politiske partiene. Det parti som best og tyngst går inn for en snarest mulig utjevning, vil vinne oppslutning.

Men Høyre har beveget seg inn i ukjent terreng. Partiet har tidligere advart mot å blåse opp pengebruken i offentlig sektor. Nå vil partiet innføre en kompetansepott som er populær for mange, men som koster atskillig. Det kan minne litt om Frp som vil være best på alt, best i skattelettelser og best på velferd. Men Høyre har ikke ubegrenset med midler. Derfor vil partiet at andre grupper i offentlig sektor, de uten utdanning, får «mer moderate oppgjør». Ettersom ufaglært arbeidskraft i kommunene er en hærskare av dårlig betalte kvinner, vil likelønnsbestrebelsene fort forsvinne i et løft for spesielle grupper. Men de lavest lønnede i kommunene er uansett utenfor rekkevidde for Høyre.