Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Om bare Arne var kriminell

Hadde de straffedømte hatt sin Arne Johannessen, ville vi kanskje fått flere perspektiver på bekjempelse av kriminalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiets Fellesforbund, med Arne Johannessen i spissen, har ifølge Dagbladets leder fredag 11. januar landets mest effektive politiske tårekanaler. Avisen påpeker også at nesten ingen snakker om lovbryterenes tilbakefallsprosent. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Når 70 - 80 prosent av de innsatte i mange fengsler kommer tilbake gang etter gang, skulle det være et greit regnestykke å finne ut at flere ressurser til tilbakeføring og rehabilitering vil lønne seg. Men det er ikke like sikkert at de samme instansene som utfører straff alene, bør være de som forhindrer tilbakefall og legge til rette for en reintegrering i samfunnet.

Arne Johannessen er en særdeles dyktig kommunikator. Mye takket være ham har politietaten fått til en strategisk bruk av mediene i de siste årene, som igjen har påvirket opinion og politikere. Dagbladet trekker ham frem som en gråtekone. Samtidig kan man stille seg spørsmålet om media ikke selv har vært en pådriver for at politiet og deres ansikter utad så ofte får spalteplass. Få ting er så «evig dagsaktuelle» som kriminalitet, dermed er kanskje politiet og Johannessen velsignet med åpne dører hos redaksjonene når de går ut og ber om mer ressurser til overvåkning og pågripelse av kriminelle. Knyttes dette til konkrete kriminalsaker i nyhetsbildet, kan det noen ganger være lettvint å trekke kortsiktige konklusjoner.

Hadde de straffedømte hatt sin Arne Johannessen, ville vi kanskje fått flere perspektiver på bekjempelse av kriminalitet. Det finnes mye forskning og bakgrunnsmatriale som omhandler årsakene til forbrytelser og årsakene til tilbakefall til kriminalitet etter soning. Det som ikke finnes, er stemmer som med egne erfaringer kan fortelle om hvor skoen trykker, hvor tiltakene bør settes inn og hvilke ressurser som trengs. Det er vanskelig for tidligere straffedømte å stille opp mot den troverdigheten som følger politi og kriminalomsorg. Da er det en utfordring for samfunnet å skape rom der vi får kommunisere med denne gruppen. Målet for de fleste straffedømte er nemlig i stor grad det samme som for resten av samfunnet: Å slutte med kriminelle handlinger.

Noen av oss har et slikt rom. Oslo Røde Kors driver Nettverksarbeid, et tiltak som tar sikte på å bedre tidligere innsattes mulighet til å skaffe seg et normalt sosialt nettverk etter soning. Etter tre år ser vi tydelig at de kriminelles tilbakeføring til samfunnet handler om mer enn de typiske rehabiliteringstiltakene. Det at frivillige forsøker å gi «et vennlig spark bak» til mennesker med lav sosial kompetanse og mangel på et normalt nettverk, gir et godt resultat. Det er mange ting som må på plass etter soning. Det er jobb eller studier, bolig, gjeld og i de fleste tilfeller også et rusproblem som må tas hånd om. Disse tingene ivaretas som regel på et eller annet nivå av det offentlige. Men et sentralt område det ikke tas så mye hensyn til, er det sosiale nettverket. Både i undersøkelser og i vårt møte med de tidligere innsatte, oppgis «det gamle miljøet,» eller problemer med å skaffe seg et nytt rusfritt, ikke-kriminelt miljø som viktig årsak til nye forbrytelser.

«Jeg har ikke vært på kino på 20 år», uttalte en deltaker i nettverksarbeidet. Selv om det kan virke som et banalt eksempel, er det ofte en utfordring å gjøre helt vanlige ting for de som i lang tid har hatt et kriminelt tankesett. Det å ta de første telefonene til et nytt miljø, det kan være et idrettslag, en filmklubb eller et kurs, det kan ofte være en veldig stor utfordring etter å ha sonet i flere år. En annen deltaker påpekte at han regner seg som en ekspert på å stjele biler, men å delta på en trening og gå i garderoben eller å bestille et medlemskap på et treningsstudio, er noe som er veldig vanskelig. Det er alltid lettere å være i et miljø man føler seg trygg. Det gjelder også kriminelle miljøer.

I den omtalte lederen i Dagbladet, roses Knut Storberget for å ha forstått betydningen av rehabilitering. Dette er vi enig i, men det er viktig å tenke et utvidet rehabiliteringsbegrep. Rehabilitering og behandling er ofte en del av kriminalomsorgen eller andre institusjoner. For den innsatte, oppleves det ofte som en forlenget del av straffen. Vi opplever som frivillige at deltakerne mener de blir sett på som likeverdige. Å møte medmennesker som bruker av egen fritid, setter premissene for at man ikke vurderer, behandler eller «hjelper» i større grad enn et vanlig medmenneske.

Frivilligheten går dessuten begge veier. Oslo Røde Kors opplever kø av tidligere straffedømte som ønsker å delta i nettverksarbeidet. Det er også frivillig fra deres side, og det er de som initierer kontakten. Når det ligger et ønske om å jobbe med eget nettverk, gjenspeiler det at nettopp mangel på et slikt nettverk er en viktig årsak til tilbakefall. Det viser også et sterkt behov på dette området. I dag benytter i overkant av 70 tidligere straffedømte dette prosjektet i Oslo. Som et supplement til ettervern og rehabilitering, ikke erstatning. For det er ikke tvil om at økte ressurser til politi, kriminalomsorg og øvrige i behandlingsapparatet, bidrar til bedre statistikker. Spørsmålet er om disse faktorene i like stor grad bidrar til et bedre liv utenfor murene for de som er ferdig med en soning og forhindrer dem i å havne på innsiden igjen.

image: Om bare Arne var kriminell

Et viktig middel på veien mot målet - redusert kriminalitet - må derfor være å prioritere arbeidet med årsakene til tilbakefall. Og hva er da mer naturlig enn å lytte til dem det gjelder og spørre dem hva det er de mener vil holde dem ute av runddansen med rus, kriminalitet og soning?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media