HISTORISK MØTE: Her ankommer Frankrikes president Nicolas Sarcozy møtet der euroens skjebne skal avgjøres. Foto: SCANPIX/REUTERS/Sebastien Pirlet
HISTORISK MØTE: Her ankommer Frankrikes president Nicolas Sarcozy møtet der euroens skjebne skal avgjøres. Foto: SCANPIX/REUTERS/Sebastien PirletVis mer

- Om ikke vi har en avtale innen fredag, får vi ingen flere sjanser

Presset på EU-lederne om å redde euroen har økt ytterligere etter at livlinen fra sentralbanken uteble.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Man skal være forsiktig med å bruke uttrykket «historisk møte». Men det er ingen tvil om at dette er et historisk møte. Vi skal klare å komme fram til en løsning, sa Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt på vei inn til EU-toppmøtet torsdag kveld.

José Manuel Barroso, leder for EU-kommisjonen, hadde følgende budskap:

- Hele verden ser på oss. Og det verden forventer, er ikke flere nasjonale problemer, men europeiske løsninger.

Brannmur Men frontene var steile foran møtet, der EUs 27 stats- og regjeringssjefer skulle avgjøre euroens framtid. Tyskland og Frankrike insisterer på omfattende endringer i EU-traktaten, noe mange er svært skeptiske til.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt sier at endringer av traktaten muligens er nødvendig, men han tror ikke det er løsningen finansmarkedene vil ha.

- Finansmarkedene vil vite om vår brannmur er sterk nok, om vi gjør nok for å øke budsjettdisiplinen og gjennomfører reformer i de mest kriserammede landene, sa Reinfeldt på vei inn i Rådsbygningen i Brussel torsdag kveld.

ECB-løsning Da hadde A-laget i eurosonen, Tyskland og Frankrike, allerede startet forhåndssamtaler med sjefene i Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet. (IMF).

Investorene håper ECB-sjef Mario Draghi vil sette i gang massive kjøp av statsobligasjoner dersom det blir en avtale på EU-toppmøtet. Den kunngjøringen uteble tidligere torsdag, da Draghi understreket at det er politikerne som må løse krisen.

Klare krav EU-lederne er nå nødt til å bli enige om troverdige tiltak mot gjeldskrisen for å gjenvinne noe av tilliten og unngå at eurosonen faller fra hverandre.

Ifølge Frankrikes president Nicolas Sarkozy er tiden i ferd med å renne ut:

- Om ikke vi har en avtale innen fredag, får vi ingen flere sjanser, sier han.

Faren er at EU-lederne kommer med nok en uklar og utvannet erklæring. Det er dette særlig Tyskland frykter.

Statsminister Angela Merkel har derfor fått Frankrike med på å kreve vidtrekkende reformer av Lisboatraktaten for å sikre strengere budsjettdisiplin i eurolandene, blant annet gjennom automatiske sanksjoner.

Nytt møte? Det var ventet at møtet torsdag ville vare godt inn i natten. Og hva som skjer fredag, var før møtet helt uklart. Etter planen skal toppmøtet være ferdig klokken 15.00, men det er det få som tror på. Tyske kilder sier til DPA at de er klare til å holde et eurotoppmøte etter at EU-toppmøtet er ferdig, og at de er klare til å bli hele helgen.

Merkel og Sarkozy vil ha reformer på plass innen mars. Det er ekstremt kort tid, men nødvendig i en ekstrem situasjon, mener Merkel. Mange reagerer imidlertid på at vidtrekkende tap av nasjonal suverenitet blir presset gjennom i all hast, uten tilstrekkelig demokratisk kontroll.

Kun eurolandene Den tyskfranske planen går også ut på at EU-kommisjonen får makt til å straffe budsjettsyndere, at eurolandene lovfester balanse i budsjettene og innfører felles selskaps- og finanstransaksjonsskatt, og at private investorer ikke må delta i fremtidige krisepakker.

Tyskland ønsker at alle EUs 27 medlemmer blir med på traktatendringen. Men om det er umulig, kan det bli en avtale kun mellom de 17 eurolandene.

De ti landene utenfor eurosonen er bekymret for å bli isolert dersom eurolandene lager en ny traktat på egen hånd.

Britisk frykt Storbritannias statsminister David Cameron er hardt presset på hjemmebane av partimedlemmer som krever at han stiller motkrav for å støtte endringer i traktaten. Det dreier seg særlig om å beskytte finansmiljøet i City i London mot nye reguleringer.

Cameron har lovet å være beintøff i forhandlingene i Brussel og sier han ikke vil nøle med å legge ned veto hvis han ikke får det som han vil.

Men han er på tynn is fordi han allerede har støttet planer om tettere økonomisk samarbeid i eurosonen. I Paris og Berlin er man derfor irritert over at Cameron nå krever motytelser for noe han allerede har støttet, skriver Financial Times.

(NTB)