Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Om Moria-beslutningen: - Komplett kaos

Høyre har blitt overkjørt, mener Frps Jon Helgheim, mens Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani mener saken har synliggjort en dårlig politisk ledelse.

MORIA: Jon Helgheim (Frp) mener Høyre går bort fra standpunktet sitt i Moria-saken. Reporter: Mats Rønning. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Tirsdag planla KrF og Venstre å gå bak ryggen på regjeringskollega Høyre for å få et flertall i Stortinget i spørsmålet om flyktningene i Moria-leiren i Hellas.

Slik ble det ikke.

Det siste døgnet har regjeringspartiene kommet til enighet om at de vil hente asylsøkere fra Hellas, men bare forutsatt at 8-10 andre land gjør det samme.

- Umoralsk, sier Jon Helgheim (Frp).

- Har vært krevende

- Nok en gang går Høyre bort fra sitt standpunkt og sine lovnader, og de vingler bort fra det de vet er en fornuftig og ansvarlig politikk, sier Helgheim til Dagbladet.

Han mener Høyre bare har gått med på dette for å tekkes sine samarbeidspartnere i regjeringa, og at beslutningen derfor ikke har noe som helst å gjøre med et ønske om å hjelpe.

Også Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani mener prosessen har vist et komplett kaos i regjeringa, og at saken har vært preget av en dårlig politisk ledelse.

Innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Ove Trellevik, legger ikke skjul på at saken har vært krevende.

- Det er ulike forventninger til hva som ligger i en felles-Europeisk løsning, sier han.

Trellevik mener likevel at det er en bred og god forståelse av en slik løsning som nå ligger i bunn for enigheten mellom partiene.

KAOS: Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani mener det har vært kaos rundt Moria-saken. Reporter: Mats Rønning. Video: Lars Eivind Bones / Dagbadet Vis mer

- Venstre og KrF har jobbet lenge og hardt, både i regjering og på Stortinget, for å få gjennomslag for det vi mener er viktig, nemlig at Norge skal bidra med å relokalisere flyktninger fra leirene i Hellas. Nå lyktes heldigvis plan A, altså at regjeringen ble enig, sier Solveig Schytz (V) til Dagbladet om det siste døgnets forhandlinger med Høyre.

Hun understreker at Norge har et medansvar for situasjonene som nå er i Hellas, ettersom vi er med i de juridiske og flyktningpolitiske avtalene med EU.

- Nå skal vi hjelpe med å relokalisere de aller mest sårbare barna, og det er jeg glad for, sier Schytz.

Usikkerhet rundt tall

Også Redd Barna mener det er positivt at regjeringen nå tar et steg videre. Likevel mener de vi ikke har tid til å vente.

- 14 europeiske land har allerede forpliktet seg, og vi har ikke tid til å vente på at de realiserer sine uttak, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna til Dagbladet.

Asylsøkerne fra flyktningleirene skal være innenfor og ikke i tillegg til de 3000 kvoteflyktninger Norge har besluttet at de skal ta imot i år. Det totale antallet flyktninger som kommer til Norge i løpet av 2020, kan også bli langt lavere som følge av corona-situasjonen, bekrefter Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder i KrF, til Dagbladet.

Dagbladet har kontaktet Justisdepartementet for å få en klarhet i hvor mange land de mener Norge venter på, før barn kan hentes i henhold til den nye regjeringsavtalen.

De opplyser at den informasjonen de har i dag, viser at det to land som har relokalisert, Luxemburg og Tyskland.

Det er imidlertid bare Luxemburg som har relokalisert det antallet de har sagt at de vil hente (12 pers). Tyskland har sagt at de skal hente minst 350, men har hentet 47, opplyser justisdepartementet og understreker at det alltid er usikkerhet knyttet til disse tallene.

På spørsmål fra Dagbladet om dette betyr at det må minst seks land til før dette kan realiseres, og om dette tallet i så fall er inkludert Norge, får Dagbladet til svar at justisdepartementet ikke har mer å komme med på nåværende tidspunkt.

Grøvan er av en litt annen oppfatning.

- Vi opplever at minimumstallet er åtte land i tillegg til Norge og at disse landene må ha startet prosessen med å hente flyktninger og ikke bare sier at de vil gjøre det.

I tillegg til de to landene justisdepartementet opplyser om, mener KrF-politikeren også at Portugal har hentet flyktninger, og at flere andre land har sagt at de vil hente flyktninger i løpet av juni måned.

VANSKELIG: Innvandringspolitisk talsmann i Høyre, Ole Trellevik, legger ikke skjul på at det har vært krevende å komme frem til en løsning for flyktninger fra Moria-leiren. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Han ønsker ikke å spekulere i når Norge kan starte med hjemhentingen av flyktninger, og sier til Dagbladet at regjeringa heller ikke har tatt stilling til antallet flyktninger som skal hentes til Norge.

Grøvan ønsker heller ikke å spekulere i hva dette tallet kan bli, men legger til at andre land har gjort tilpasninger etter blant annet befolkningstall.

Seier for KrF

Enigheten om Moria-flyktningene kommer samme dag som KrF ligger an til å gå på flere smeller vedrørende den bioteknologiloven som tirsdag behandles i Stortinget.

Moria-beslutningen kan bidra til å sukre pillen for KrF-leder Ropstad få dager før han går ut i pappapermisjon.

Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder i KrF, forteller til Dagbladet at KrF satt i gruppemøte kl. 8 og gjorde klart sitt forslag, da regjeringsmedlemmer ringte og satte på bremsen. Ropstad har selv vært svært sentral her, bekrefter Grøvan.

- Dere trengte en seier her?

- Vi trengte først og fremst en seier for de barna og menneskene det er snakk om. Samtidig var det etter et langvarig engasjement fra hele KrF, så det var viktig for oss som parti, sier Grøvan.

- Det haster for barna, og dette må skje nå. Situasjonen i Moria og de andre leirene på de greske øyene er alvorlig. Barns grunnleggende rettighet til å være trygg, lære og få nødvendig helsehjelp krenkes daglig, sier Lange.

Redd Barna forventer at Norge relokaliserer et større antall barnefamilier og enslige mindreårige.

- Norge har kapasitet til å bidra. Vi har tidligere god erfaring med å relokalisere fra Hellas og Italia, og det kommer nå et svært få antall asylsøkere til landet. I tillegg har vi sett at mange kommuner har signalisert at de er klare til å bosette, sier Lange.

Usikkert når

- Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst 8-10 andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til Dagbladet.

- Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

Saken om Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har altså skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

- Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1 500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering. I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, sier Mæland.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!