Men ordføreren virker uvitende om hva som er vedtatt i Oslo bystyre. Det foreligger intet rivningsvedtak. Det foreligger en ikke-vedtatt prosjekteringsplan for et nybygd sommeranlegg «Nye Bislett Stadion» (april 2000), basert på Møllers Tegnestues arkitektvinnerutkast fra 1995. Et enstemmig bystyrevedtak av 22.9.1999 om at islegging skulle vurderes, er her ikke tatt til følge.

Riksantikvaren ber kommunen endre sine planer for nyttårsfeiringen: «Vi så det nødvendig å komme med et signal, for med tanke på planprosessen virker det meningsløst å sprenge biter av Bislett allerede nå» (Klassekampen 22.12.).

Også Miljøverndepartementet har innsigelser mot totalsaneringen. I et brev til kommunens plan- og bygningsetat av 15.12.2000 ber departementet om at en rehabiliteringsplan for det eksisterende Bislett utarbeides. Man viser til at den tidligere «vurderingen av alternative løsninger ikke er særlig grundig og at utredningen ikke gir noen vurdering av de arkitektoniske verdiene som en rehabilitering/delvis utbygging vil kunne gi».

Dette betyr: Det finnes to veier å gå for fremtidens Bislett: 1) Et nybygd superstadion (Møllers alternativ) for sommeridrettene friidrett og fotball. Prisen er allerede på godt over en halv milliard kroner.

2) Et rehabilitert, oppmodernisert helårsstadion som bygger på nåværende anlegg, for eliteidrett og også til allmenn bruk.

Oslo bystyre i plenum, som skulle avgjøre Bislett-saken, fikk da to ulike løsninger å velge mellom, der også det økonomiske argument kunne veie til fordel for alternativ to.