Richard Bergström:

Omikron-vaksine: - Kommer for seint

Avgjørelsen om å bestille oppdaterte «omikronvaksiner» til hele EU kan komme så tidlig som neste uke, ifølge Richard Bergström. I løpet av to til tre måneder kan Pfizer og Moderna levere nok fjerdedoser til hele EUs befolkning, ifølge vaksinekoordinatoren.

FINGEREN PÅ «KNAPPEN»: - Arbeidet med en fjerde dose startet i det øyeblikket vi skrev nye kontrakter med vaksineselskapene. Disse kontraktene inneholder nemlig muligheten til å «trykke på knappen», sier Richard Bergström. Foto: Stina Stjernkvist / TT / NTB
FINGEREN PÅ «KNAPPEN»: - Arbeidet med en fjerde dose startet i det øyeblikket vi skrev nye kontrakter med vaksineselskapene. Disse kontraktene inneholder nemlig muligheten til å «trykke på knappen», sier Richard Bergström. Foto: Stina Stjernkvist / TT / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

- Den oppdaterte vaksinen kommer for seint for omikron, kan man si. Men den blir nyttig hvis det kommer en mutasjon til, sier Richard Bergström til Dagbladet.

Bergström er Sveriges vaksinekoordinator. Han forhandler også om vaksinedoser på vegne av EU - og har gjennom hele pandemien sikret doser til både Sverige og Norge fra Brussel.

Fra og med 1. februar må fullvaksinerte ta en oppfriskningsdose seinest 270 dager etter siste vaksinedose, hvis de vil ha gyldig coronasertifikat i hele EU. For fullvaksinerte gir gjennomgått infeksjon gyldig coronapass i 180 dager.

Samtidig vurderes det om en fjerde vaksinedose - spesielt innrettet mot omikron - vil bli nødvendig for å komme det seineste tilskuddet av greske bokstaver i møte.

«Knappen»

Vaksineprodusentene stiller imidlertid ikke uforberedt. EUs planlegging for utrullingen av en tredje - og fjerde - dose begynte allerede i april i fjor, lenge før omikronvarianten ble oppdaget, ifølge Bergström.

- Allerede i vår, rundt april, så vi tegn på at vi ville trenge en tredje dose. Samtidig visste vi at vi ville kunne få problemer med nye varianter. Arbeidet med en fjerde dose startet i det øyeblikket vi skrev nye kontrakter med vaksineselskapene. Disse kontraktene inneholder nemlig muligheten til å «trykke på knappen», sier han.

Uttrykket «trykke på knappen» går igjen når Bergström snakker. Med det mener han at EU formelt legger inn en bestilling på en oppdatert omikronvaksine fra Pfizer og Moderna.

Den seinere tida har Bergström hatt flere møter med de to vaksineprodusentene. Det forrige møtet fant sted 22. desember, og partene møtes igjen neste uke.

Avgjørelsen om å «trykke på knappen» kan fattes allerede i løpet av ei uke eller to.

- Dersom vi gjør det, kan vi ha nok omikronvaksiner til hele EUs befolkning i løpet av to til tre måneder. Kanskje i april, sier Bergström.

STRATEGI: Danskene varslet denne uke at de endrer corona-strategi. Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, mener at Norges strategi ikke er så ulik. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Storinnkjøp

Allerede i september i fjor viste det seg at planleggingen hadde vært en god investering. EU hentet erfaring fra land som Israel, Storbritannia og USA, som tilsa at en tredje dose ikke bare er nyttig - men nødvendig.

- Jeg bruker ikke engang ordet «booster» lenger. Jeg anser mRNA-vaksinene som tredosevaksiner. Det er ingen luksus, det er noe alle trenger. Det er helt åpenbart at det kreves tre doser for å få en god beskyttelse.

Folkehelseinstituttets anbefaling er per nå at personer mellom 18 og 44 år, som er i risikogruppene eller utvalgte stadier av graviditet, bør vaksinere seg med tredje dose. For alle andre i den aktuelle aldersgruppen lyder FHIs anbefaling at de kan vaksinere seg med tredje dose - om de selv ønsker det.

Kravet om en tredje dose i EUs coronasertifikat, den økte bruken av boosterdoser i Europa, og utsiktene til behovet for en fjerde vaksinedose spesielt innrettet mot omikron, bidrar alle til å øke etterspørselen etter vaksiner i EU.

Det kunne bydd på problemer, hvis ikke EU hele veien hadde tenkt «worst case scenario», mener Bergström.

- Vi doblet Moderna-avtalen, og kjøpte 1,8 milliarder ytterligere doser fra Pfizer, sier han.

TILTAK: Under et intervju forteller direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, om vurderinger tatt i forbindelse med neste ukes varslede lettelser av tiltak. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Forutså krisen

I mai bekreftet Pfizer overfor Dagbladet at avtalen mellom EU og legemiddelselskapene Pfizer og Biontech om 1,8 milliarder vaksinedoser endelig er signert av begge parter - etter noe om og men.

- Ble denne avtalen inngått fordi dere forutså behovet for en tredje dose?

- Ja. Ja, ja, ja. Absolutt. Vi forutså en fjerde dose også. Og det hadde ingenting med omikron å gjøre, egentlig.

Selv om den eventuelle omikronvaksinen kommer «for seint» til å forhindre spredning av den nye varianten, vil den likevel kunne bli et viktig våpen i pandemien. Mutasjonene «bygger» på sett og vis nemlig på hverandre, ifølge Bergström.

- Omikron er på en måte summen av alfa, beta, delta og gamma. Hvis du legger sammen de mutasjonene, og et par til, så får du omikron. Hvis vi skal gi en fjerde dose neste høst, er det bedre å ha et nytt og oppdatert baseverktøy - som ikke bygger på Wuhan-varianten, men på alle bekymringsvariantene som har kommet etter.

Immuniteten etter gjennomgått infeksjon er trolig kortere for omikron enn for deltavarianten, ifølge Bergström. Omikronvaksinen kan derfor bli et viktig redskap for å beskytte mot reinfeksjon med omikronvarianten, mener han.

SKJENKESTOPP: Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, forteller om hvorfor skjenkestopp forstatt er forsvarlig til tross for stor motstand fra flere kanter. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

- Tok fram cocktailen

Bergström er overrasket over at tredje og fjerde dose ikke ble et enda større tema allerede våren 2021.

- Det var ikke så mange som reagerte. Jeg fikk jo spørsmålet. «Hvorfor kjøper dere inn dette? Hva skal dere med 1,8 milliarder doser til?» Vi må helgardere, sa jeg. «Hva hvis vi ikke trenger dem?» Da har vi et luksusproblem. «Worst case» er at vi må bruke dem. Men da vil det være for seint å begynne skaffe dem.

Takket være disse forberedelsene, stilte Pfizer og Moderna forberedt da omikronvarianten dukket opp i november i fjor, ifølge Bergström.

- Da pågikk det allerede forsøk. De hadde for lengst tatt fram cocktailen i laboratoriene, og begynt å spisse vaksinene mot alfa, beta, delta og gamma.

Uenighet i EU

Å innføre et krav om tredje dose i EUs coronasertifikat har vært diskutert i flere måneder, ifølge Bergström. Detaljene har imidlertid vært gjenstand for diskusjoner.

- Visse land ville at kravet skulle være seks måneder. Noen ville at det skulle være et år. Etter hvert ble man enige om ni. Det skyldes kanskje først og fremst at det tar tid å vaksinere alle. Men det vi har sett gjennom oktober, november og desember er en enorm akselerasjon, sier han, og viser blant annet til Tyskland, som den seinere tida har fått nye leveranser av både Pfizer og Moderna.

Det har bidratt til å styrke andelen fullvaksinerte i den tyske befolkningen.

- I tillegg skal de vaksinere alle med en tredje dose, og de skal dessuten vaksinere alle barn i aldersgruppen 5 til 11 år. Så du kan se for deg hvordan etterspørselen er. Bruken har allerede skutt fart.

- Og tilbudet møter etterspørselen?

- Ja. For EU og Norges del, fordi vi planla for det verste. Jeg er overrasket over hvor få som spør: «How do we have these doses? Hvor kommer de fra?» Det er ikke slik at de har ligget på et lager. De produseres hele tida. Det var vår jobb å helgardere, og bestille «just in case». Og det er det fremdeles.

- Verre enn omikron

- Vil du si at dere forutsi omikron?

- Nei - vi forutså noe mye verre. Betavarianten - den «sørafrikanske» - var mer alvorlig sett fra et vaksineeffekt-perspektiv. Det viste labtestene. Så tok delta over i stedet. Men alle ekspertene våre sa at det ville komme nye mutanter: Så lenge du har spredning et sted i verden, får du mutasjonsutvikling.

For et og et halvt siden hersket det stor usikkerhet om hvilke vaksiner som ville vise seg å være effektive.

- Derfor satset vi på alle. Pfizer, Moderna, AstraZeneca, Janssen, med flere. Så ble det som det ble. Slik er det nå også. For meg har det vært som et konstant déjà vu, sier han.

Historien om EUs vaksinestrategi er historien om en serie kvalifiserte gjetninger og føre-var-avgjørelser, ifølge Bergström.

- Hvilke vaksiner vil fungere? Vi vet ikke, så vi får satse på alle. Trenger vi en tredje dose? Vi vet ikke, men det er like greit å bestille. Trenger vi en oppdatert vaksine? Vet ikke, men det er like greit å skrive en kontrakt for det. Slik fortsetter det. Derfor er vi godt rustet.

Tilbake til «knappen»

Allerede før jul rykket fingeren litt nærmere «knappen».

- Da meldte EU-kommisjonen i en pressemelding at vi kjøper ytterligere 200 millioner doser med Pfizers vaksine. Men pressemeldingen var ikke helt korrekt. Det sto at vi har kjøpt doser mot omikron. Det stemmer ikke. Vi bestille flere doser, fordi vi visste at vi trenger det, uavhengig av omikron, blant annet til Tyskland og Norge.

For å være nøyaktig: EU hadde fra tidligere løst ut 900 millioner av de 1,8 milliarder dosene som ble bestilt i mai. Nå har de løst ut ytterligere 208 millioner av opsjonen.

EU har med andre ord fremdeles en utestående opsjon på 692 millioner doser, bare med Pfizers vaksine - i tillegg til en eventuell omikronvaksine.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer