Omkamp i Bagdad

I Midtøsten fins det sjelden logikk. Særlig ikke når man har med så uberegnelige diktatorer som Saddam Hussein å gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saddam fikk en mild straff i Sikkerhetsrådet onsdag kveld, for sine trusler om å utvise seks amerikanske våpeninspektører fra Irak. USA ville ha FN med på harde straffereaksjoner, helst militære. Sikkerhetsrådet vedtok bare å innføre reiserestriksjoner til utlandet for en del irakiske tjenestemenn. Det meste så ut til å gå i diktatorens favør denne runden av «Sirkus Saddam» - før han igjen inntok manesjen i går ettermiddag. Utkastelsen av de seks våpeninspektørene fikk både USA og FN til å se rødt. FN trekker ut samtlige 40 inspektører, og USA innkalte Sikkerhetsrådet til nytt møte i går kveld. USAs FN-ambassadør Bill Richardson advarte mot alvorlige følger for Irak.

  • Igjen er amerikanske fly og krigsskip i Persiabukta satt i alarmberedskap. Så er spørsmålet om USA får med seg Sikkerhetsrådet på mer drastiske straffereaksjoner mot Irak denne gangen. Det er grunn til å spørre seg om USA er i ferd med å miste sitt relativt sterke grep på Sikkerhetsrådet. Svaret er slett ikke entydig.
  • Det som er sikkert, er at verdenssamfunnet har innsett at FN-sanksjonene mot Irak ikke har virket etter sin hensikt, og at Saddam Hussein står sterkere i dag enn han gjorde etter Golfkrigen i 1991. Mens Saddam og hans støttespillere lever et liv i luksus, har hundretusenvis av irakiske barn dødd som en direkte og indirekte konsekvens av FN-sanksjonene. Verdensopinionen reagerer på slikt, selv om en del politikere, inkludert vår egen statsminister Kjell Magne Bondevik forsvarer sanksjonene. Bondeviks uttalelser forleden om at FN-boikotten vil føre til at det irakiske folket vil få det bedre på sikt, minner sterkt om ordtaket som slår fast at de fattige skal få sin lønn i himmelen.
  • Det er ikke Iraks innbyggere som har valgt Saddam Hussein til sin president, det vet også amerikanske myndigheter. Når amerikanerne av frykt for kaos i Midtøsten heller ikke ønsker å styrte diktatoren i Bagdad, blir det vanskelig å få verdenssamfunnet med på militæraksjoner som lett kan forverre situasjonen for Iraks sivilbefolkning. Men moral er ikke den viktigste grunnen til at USA har problemer med sin Irak-politikk. Land som Russland, Frankrike og Kina har store økonomiske interesser i Irak og ønsker derfor ingen storkonflikt med Saddam. Siden 1991 har USA også mistet en rekke arabiske land som sine støttespillere i kampen mot Saddam Hussein. Araberstatene reagerer på at USA straffer Irak for brudd på FN-resolusjoner, mens israelerne alltid går fri når de bryter internasjonale konvensjoner. USA har rett og slett et problem med troverdigheten i araberverdenen for tida. Det gjelder til og med så nære allierte som Egypt og Saudi-Arabia.
  • Gårsdagens utvisningsvedtak er en politisk handling, der Bill Clinton kan få vanskeligheter med å argumentere for en militær gjengjeldelse. Om irakerne derimot skyter mot amerikanske U2-fly som flyr over irakisk territorium, blir situasjonen en annen. Det vet Saddam Hussein også. Derfor har han foreløpig bare truet med slike nedskytinger.
  • Mange mener at USA bør finne nye måter å bekjempe Saddam Hussein på. Spørsmålet er hvilke. Sanksjoner har vist seg nytteløse, fordi de ikke rammer diktatoren sjøl. Politisk isolasjon av en oljenasjon som Irak er heller ikke lett. Militære maktmidler har heller ikke vist seg særlig effektive. En krig mot Irak vil koste altfor mye, både i tap av menneskeliv, politisk prestisje og økonomiske utgifter. Når det på toppen av det hele ikke er mulig å bygge opp en sterk og troverdig politisk opposisjon som kan overta etter Saddam, er det ikke lett å være Bill Clinton.