Omkamp om ukjent jagerfly

Granskingskommisjonen som skal gi en ny og bedre forklaring om årsaken til Mehamn-ulykken, må finne nye vitner og nye opplysninger - eller foreta helt nye tolkninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Medieoppslagene etter NRK Brennpunkts program for to uker siden tyder på at den nye granskingskommisjonen må delta i en omkamp om eksistensen av et ukjent jagerfly i området Gamvik/Mehamn i Finnmark den 11. mars 1982.

En gjennomgang av tidligere rapporter viser at verken Brennpunkt-programmet eller medieoppslag etterpå har brakt fram vesentlige nye opplysninger om et slikt fly.

Praktisk talt alle opplysninger som kunne peke i retning av et jagerfly på ulykkesstedet da Widerøes Twin Otter (LN-BNK) havarerte, har vært kjent i hvert fall siden 1997, og er vurdert og kommentert av Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL) eller den tidligere Flyhavarikommisjonen.

Teknisk forklaring

«Det viktigste argumentet mot hypoteser om kollisjon, nedskyting eller nærkontakt er at LN-BNK ikke hadde skader som var sammenfallende med slike teorier», skriver HSL i en rapport til Samferdselsdepartementet den 17. april 1997.

Teorien om en kollisjon med jagerfly er også kommentert i et brev som Wilhelm Mohr og de øvrige seks medlemmene av den utvidede Flyhavarikommisjonen fra 1987 skrev til Samferdselsdepartementet den 24. mars 1998. Dette brevet er formet som en kommentar til daværende stortingsrepresentant Erling Folkvord. I boka «Livet bak murene» hadde han rettet sterk kritikk mot kommisjonen.

Både rapporten fra 1997 og brevet fra 1998 bygger på konklusjonene i den utvidede Flyhavarikommisjonens rapport fra 1988. Der heter det blant annet:

«På bakgrunn av tilgjengelige opplysninger om trafikkbildet samt av flyvraket, har kommisjonen ingen holdepunkter for at LN-BNK har vært utsatt for kollisjon med andre luftfartøy (fly/helikopter).»

Utenfor rekkevidde

Flyhavarikommisjonen mener det er «usannsynlig» at et britisk Sea Harrier-fly kan ha vært på havaristedet. Kommisjonens viktigste argument er at et slikt fly i så fall måtte ha kommet fra det britiske hangarskipet «Invincible», som den 11. mars 1982 lå i Vestfjorden.

«All flyging med Sea Harrier ble denne dagen avsluttet kl 11.50, og ble ikke gjenopptatt den dagen», skriver den tidligere utvidede Flyhavarikommisjonen i sitt brev. Mehamn-ulykken - fra starten kalt Gamvik-ulykken - skjedde cirka klokka 13.30.

Kommisjonen viser også til opplysninger fra britiske myndigheter om at disse Sea Harrier-flyene hadde en «aksjonsradius» på maksimum 260 nautiske mil, mens det er 380 nautiske mil fra Vestfjorden til Berlevåg, der Harrier-fly skulle ha vært sett.

«Det er helt klart at en rekke personer i området har observert militære fly, men beskrivelsene stemmer overens med at det må være fly som deltok i søksfasen», heter det i HSLs rapport fra 1997.

Tankerekke

Havarikommisjonens rapport fra 1997 viser at kommisjonen da kom i kontakt med pensjonert oberstløytnant Per Gavin, som nå har stått fram som en av Brennpunkts viktigste kilder.

I rapporten, der denne kilden er anonymisert, heter det: «På forespørsel uttalte ... at han ikke hadde noen opplysninger om annen lufttrafikk som kunne settes i forbindelse med Twin Otter ulykken, hverken med hensyn til tidspunkt eller posisjon. Han betegnet det hele som en 'tankerekke' omkring hva som kunne ha foregått».

Rapporten fra 1997 inneholder vurderinger av utsagn fra cirka 20 vitner som den gang meldte seg fordi de mente å ha nye opplysninger.

(NTB-Skjalg Fremo):