Omkampen

Nå kommer pavens menn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«DET ER EN avgjørende kamp som nå er startet», kunne Vatikanets avis l\'Osservatore Romano fortelle sine lesere i helga. To store demonstrasjoner i Italia var utgangspunktet for den bekymrede artikkelen: I Roma dreide det seg om rettighetene til homofile par, i Milano var hundre tusen samlet for å protestere mot mulige innstramninger i abortlovgivningen. For Vatikanet er disse frihetsdemonstrasjonene, som arrangørene kalte dem, angrep på familien som institusjon. Og slik ser også den sittende sentrum-høyre regjeringen på saken. «Disse demonstrantene er virkelig kvalmende», uttalte reform-minister Roberto Calderoli. Helseministeren mente det dreide seg om karnevalsforberedelser.

MEN DET ER ALVOR, ikke gjøgleri. Det er lett å glemme, men fram til 1970-tallet var det forbudt å ta abort, og forbudt å skille seg i Italia. En kvinne som hadde vært utro, eller som hadde tatt abort, kunne dømmes i rettssalen. Slik er det ikke lenger. Men når verdikampen nå blusser opp igjen, er det ikke godt å si hvor det ender. For det finnes dem som ikke likte disse endringene i samfunnet - og nå viser de tegn på at de vil slå tilbake. Kraften og voldsomheten i kirkens og høyresidens angrep vitner om en offensiv - et forsøk på å vinne tilbake det som ble tapt for tre-fire tiår siden, hevdet kommentatoren og feministen Miriam Mafai nylig i avisa La Repubblica.

ABORT BLE legalisert i Italia i 1978. «Lov 194», som den heter, har ikke vært truet. Men det siste året har kirkens menn vært merkbart tydeligere til stede i den italienske politiske debatten. I fjor sommer var det folkeavstemning om kunstig befruktning, samt forskning på befruktede egg. Vatikanet var tungt inne i debatten, og avstemningen endte med at pave Benedict XVI vant sitt første politiske slag. Resultatet av avstemningen ble villig tolket av abortmotstandere som et tegn på forandring. Lov 194 skal ikke endres, forsikret regjeringspartiene, men noen av dens representanter tilføyde «ikke ennå» - og bidro til at diskusjonsklimaet hardnet til betraktelig.

I EN SEKULÆR stat som Italia er det fortsatt slik at folk setter pris på at det finnes et skille mellom hva kirken sier er synd og det staten kaller ulovlig. Men «teo-konservatismen» markerer seg kraftig, og blir en viktig brikke i det politiske spillet fram mot parlamentsvalget i april. I Spania har statsminister Zapatero vært plagsomt liberal i sin politikk, og pavens menn, som den mektige kardinal Camillo Ruini, har ikke tenkt å miste taket i Italia. Det bekymrer landets mange verdslige intellektuelle. Som nobelprisvinner Dario Fo advarte i forbindelse med helgas demonstrasjoner: «Vi trodde at kirken hadde sluttet med å blande seg inn i italiensk politikk. Nå har vi fått vi et fryktelig tilbakefall».