Krigen i Ukraina

Området russerne vil ha

Grenseområdet mellom Polen og Litauen – Suwalki-korridoren – er den mest sårbare NATO-grensa.

PÅ GRENSEN: Det er store NATO-styrker fra blant annet Norge i Litauen på grensen til Hviterussland. Reporter: Gunnar Hultgreen. Video: Henning Lillegård. Vis mer
Publisert

SUWALKI-KORRIDOREN (Dagbladet): I Polen og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen er redselen stor, for at russiske styrker vil krysse landegrensene og gå til krig for å erobre «gammelt sovjetisk landområde».

- Det er derfor vi er her, sier den norske majoren Stian Stormo, som sammen med rundt 200 norske soldater nå er utplassert i Litauen.

Sammen med rundt 27 000 andre NATO-soldater og 150 000 lokale soldater, viser de norske soldatene muskler, og tydeliggjør at NATO-land skal forsvares.

Major Stian Stormo mener sannsynligheten for et militært russisk angrep nå, er mindre sannsynlig enn det var før krigen i Ukraina.

NATO-STYRKE: - Etter invasjonen i Ukraina har ikke Russland kapasitet til å angripe de baltiske landene, sier major Stian Stormo. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
NATO-STYRKE: - Etter invasjonen i Ukraina har ikke Russland kapasitet til å angripe de baltiske landene, sier major Stian Stormo. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Russerne har bundet opp store styrker i Ukraina, de har ikke kapasitet til å komme hit nå. Men vi kan ikke si noe om hva som skje om tre, fire eller fem år. Akkurat nå er nok sannsynligheten mindre for at noe skal skje i Baltikum, enn det var før invasjonen i Ukraina, sier Stormo.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets Høgskole deler major Stormos betraktninger om russernes militære kapasitet.

BESKYTTER: Norske soldater er nå plassert i Litauen. Deres oppgave er å beskytte NATOs yttergrense. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
BESKYTTER: Norske soldater er nå plassert i Litauen. Deres oppgave er å beskytte NATOs yttergrense. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Russland har i dag låst opp store deler av sine styrker i Ukraina. Derfor er muligheten for at noe skal skje i Baltikum eller på grensa til Norge, i dag minimal, sier oberstløytnant Karlsen.

Suwalki-korridoren

Dagbladet har også vært i kontakt med forsvarsdepartementet i Litauen, men de har ikke ønsket å gi noe intervju om situasjonen, og det som omtales som Suwalki-korridoren eller Suwalki-gapet.

Suwałki-korridoren er et lite bebodd landområde nordøst i Polen og helt sør i Litauen. Området som omtales som Suwalki-korridoren, er der avstanden mellom den russiske enklaven Kaliningrad og Hviterussland er på sitt korteste – om lag 65 km. Korridoren går langs grensa mellom NATO- og EU-landene Litauen og Polen.

Hviterussland er en nær alliert av Russland, og området mellom NATO-landene Polen og Litauen, og Hviterussland og Kaliningrad blir ansett som et av viktigste områdene i NATO, og av stor militær betydning.

Østersjøflåten til den russiske marinen er lokalisert til Kaliningrad. Bare noen får mil i luftlinje til Hviterussland. Flere tusen russiske soldater er plassert der. Hviterussland har rundt 40 000 kampklare soldater.

NORSKE SOLDATER: Et norsk kompani er utplassert i Litauen. De er med og forsvarer NATOs yttergrense. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
NORSKE SOLDATER: Et norsk kompani er utplassert i Litauen. De er med og forsvarer NATOs yttergrense. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Norske styrker

- Vi har hatt norske styrker under NATO-kommando nå i snart fem år, forteller kaptein og kompanisjef Endre Saurstrø.

Når Dagbladet er på besøk, er de norske styrkene midt i en stor øvelse. De kjemper mot styrker fra Litauen og Storbritannia.

- Vårt oppdrag er å beskytte Litauen. Nå øver vi daglig sammen med styrker fra Tyskland, Tsjekkia, Luxemburg, Nederland og Belgia. På denne måten viser NATO muskler, og vi får samtrent, sier kompanisjef Saurstrø.

Samtidig med at NATO-styrkene i Litauen er på øvelse, foregår det betydelig militær aktivitet og øvelser i både Estland - hvor engelsk, franske, islandske og amerikanske soldater deltar. I Latvia er styrker fra Canada, Albania, Tsjekkia, Island, Italia, Montenegro, Polen, Slovakia, Slovenia og Spania.

INTERNASJONALT: Engelske elitestyrker trente sammen med litauiske soldater, de skulle forsøke å beseire de norske soldatene under øvelsen i Litauen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
INTERNASJONALT: Engelske elitestyrker trente sammen med litauiske soldater, de skulle forsøke å beseire de norske soldatene under øvelsen i Litauen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

I Polen er det nå utplassert NATO-styrker fra USA, Kroatia, Romania og Storbritannia.

Ved siden av NATO-styrkene ved Østersjøen har NATO nå utplassert 7100 soldater i Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria. De øver sammen med 139 000 lokale soldater. USA har nå 100 000 soldater utplassert i Europa.

Landområdet mellom Litauen og Polen – hvor avstanden mellom den russiske enklaven Kaliningrad og grensa til Hviterussland på det korteste ikke er mer enn 65 km.

«En for alle, alle for en»

Forskjellen mellom Ukraina og de tre baltiske landene og Polen, er at de er medlemmer av NATO. Forsvarsalliansen artikkel 5 – prinsippet en for alle, alle for en - gjør at konsekvensene av en russisk invasjon vil være en krigserklæring mot hele NATO.

Strategisk og militært er Suwalki-korridoren (oppkalt etter den polske byen Suwalki) viktig. Får Putin kloa i området og direkte forbindelse mellom Hviterussland og Kaliningrad, blir Estland, Latvia og Litauen isolert fra resten av NATO.

Felles for de tre baltiske landene er at det bor flere hundre tusen etniske russere der. Frykten for å få et uvelkomment besøk av russiske soldater, har vært stor siden russernes invasjon i Øst-Ukraina og Krim i 2014.

KLAR TIL KAMP: Norske kampvogner er klare til kamp i Litauen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KLAR TIL KAMP: Norske kampvogner er klare til kamp i Litauen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Da hevdet president Putin at de kom for å beskytte de russisktalende minoritetene.

Han utbasunerte følgende på russisk TV: «Millioner av russere gikk til sengs i ett land og våknet opp i utlandet», med henvisning til Sovjetunionens fall og oppløsning i desember 1991.

Isfront

På grensa mellom Kaliningrad og Litauen er det stille. Fortsatt får russere 24-timers visum til å passere gjennom Litauen – enten med tog eller egen bil.

På den andre siden av Suwalki-korridoren er grenseovergangen mellom Litauen og Hviterussland ved Kamenny Log fortsatt åpen. Både hviterussere, litauere og tungtrafikk passerer overgangen noen mil sørøst for hovedstaden Vilnius.

På den nå stengte grenseovergangen i den lille landsbyen Pilkapiai, noen kilometer sør for Kamenny, møter vi grensevaktene Genrik Zukouski og Povilas Marsalka.

Mens vi skuer over til Hviterussland kommer en eldre russisk bil kjørende sakte langs grensa. Det er hviterussiske sikkerhetsstyrker. De stopper, og starter med å filme oss. Ikke ett ord, bare iskalde blikk blir delt mellom de hviterussiske sikkerhetsstyrkene og de litauiske grensevaktene.

- De siste åra har vi ikke hatt noen kontakt med de hviterussiske KGB-soldatene på den andre siden.

ISKALDT: Forholdet mellom litauiske grensevakter og de hviterussiske KGB-soldatene er iskaldt. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ISKALDT: Forholdet mellom litauiske grensevakter og de hviterussiske KGB-soldatene er iskaldt. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Vi snakker ikke med dem, eller hilser på dem. Vi har ikke noe forhold til dem, forteller de to grensevaktene.

«Vi er klare»

Nå skal grensegjerdet som skiller de to tidligere sovjet-republikkene utvides.

- Gjerdet er nå to meter høyt. Det skal bygges et fem meter høyt grensegjerde langs hele grensa – 502 km, forteller grensevaktene.

Årsaken til at det bygges nye og høyere grensegjerder, er ikke faren for en militær invasjon. Men i fjor krysset flere tusen flyktninger fra Midtøsten, Asia og Afrika til Litauen via Hviterussland.

Kompanisjef Endre Saurstrø beskriver nordmennenes opphold i Litauen som svært vellykket.

- Samarbeidet med andre lands styrker har fungert veldig bra. Skulle noe skje, er vi klare til å beskytte NATOs yttergrenser, fastslår kompanisjefen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer