Omringet av skammens mur

Hotellet til den norsk-palestinske familien blir snart omringet av en åtte meter høy mur på alle kanter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABU DIS (Dagbladet): - Det er helt klart at israelerne ønsker å ta fra oss eiendommen. Den ligger strategisk til, med god utsikt til Abu Dis, Betania, Jerusalem og Betlehem. Vi er redde for at hotellet ender som Israels overvåkingsstasjon for hele området, sier Signe Marie Breivik (44).

Sammen med ektemannen Ali Ayad (49) og deres to døtre Chiara (8) og Sara (11) går hun tur i hotellets nærområde. Det er et deprimerende syn.

Ensom øy

Oljeberget. Den gullbelagte Klippemoskeen. Jerusalems og Betlehems åser: Utsikten fra toppen av Abu Dis, fra hotellet til familien Breivik/Ayad, er helt unik. I generasjoner har de sett hellige marker og byer på alle kanter. Soloppgang og solnedgang.

Men for tre uker siden begynte utsikten å svinne sakte, men sikkert hen. Israel setter opp en åtte meter høy, mørk og tykk betongmur i Abu Dis. Den bukter seg nå vei mot Breivik/Ayad-familiens hotell.

- For seks måneder siden fikk min bror et brev om at vi må stoppe restaureringen av hotellet - og at israelerne ønsker eiendommen ut fra sikkerhetshensyn, sier Ali Ayad.

Brødrene Ali og Khalid nekter å gi fra seg hotellet de har vokst opp i - og drevet. De har i stedet engasjert advokat for å stoppe israelerne. Men hittil har de ikke kommet noen vei.

- Vi har fått beskjed om at de vil bygge muren rundt hele hotellet. Da vil det ligge som ei ensom øy for seg sjøl. Med mur på alle kanter. Det er klart at ingen vil bo på hotellet da, sukker Ali Ayad.

Ville kjøpe

Faren hans bygde hotellet i 1954. Ali Ayad og familien drev så hotellet fram til 1996, da de stoppet driften for å pusse opp. Da rykket israelerne inn og okkuperte hotellet. På grunn av store presseoppslag i Norge og Sverige trakk de militære seg ut av hotellet. Siden den gangen har israelere forsøkt å leie og kjøpe hotellet en rekke ganger. Uten resultat.

- Jeg har vokst opp her, og døtrene mine har vokst opp her. Jeg håper det beste, og vi håper fremdeles på rettferdighet. Men det ser ikke lyst ut nå, sier han.

Vi rusler rundt på eiendommen rundt hotellet. På det som en gang var et grøntområde, ligger haugevis av enorme betongklosser klare. Til blokkere utsikten fra Abu Dis til Jerusalem, som bare ligger fem minutter unna. 11-årige Sara klatrer elegant fra én koloss til neste.

- Vi merker allerede konsekvensene av muren. Chiara (8) har ei venninne som nå bor på andre siden av muren. Det var så vanskelig å møtes at de ikke får sett hver andre mer, sier Breivik.

Hvis israelerne bestemmer seg for å bygge muren slik at hotellet kommer på vestsiden, får eierne et nytt problem: Ali Ayad og broren har id-kort fra Vestbredden, og har ikke lov til å oppholde seg i Jerusalem.

- Vi gjør alt for at hotellet havner på Vestbredden-sida av muren, slik at det blir enda vanskeligere for israelske myndigheter å ta over eiendommen, sier Ali Ayad.

Sol i murnedgang

Israel forsvarer byggingen av muren på palestinsk land med behovet for sikkerhet. Men når du ser den åtte meter høye muren som bygges i Abu Dis, tenker du mer på tyveri av palestinsk land.

- Dette handler ikke om sikkerhet. Dette er stjeling av så mye land som mulig. For hvorfor må muren gå helt inntil de palestinske husene - mens det på andre siden av muren nå ligger kilometervis med ikke-bebygd palestinsk land? påpeker hotelleier Ali Ayad.

Kona Signe Marie er skjønt enig: Muren går i sikksakk helt inntil palestinernes hus.

- Tenk deg dem som vokser opp med muren som eneste utsikt. Tenk på barna. Det blir ikke fred av slikt. Solnedgangen forsvinner også bak muren. Dette er trist og forferdelig, sier Ali Ayad.

En gammel mann med beduinsjal rundt hodet har akkurat fått ødelagt hagen av muren. Om en dag eller to har han kanskje sett Jerusalem for siste gang; da vil muren skille dem.

- Jeg er et barn av Jerusalem. Jeg er en bonde som en gang hadde jord og dyr. Nå har jeg ingenting. Og de sier de vil ha fred, sier han og veiver med armene.

Så setter han seg ned på en plastikkstol utenfor huset. Skuer mot Jerusalem. Om kort tid ser han, familien Breivik/Ayad og resten av innbyggerne bak muren i Abu Dis bare én ting når de kikker i samme retning: en betongvegg.

TRISTE OMGIVELSER: Signe Marie Breivik (44) (t.h.), ektemannen Ali Ayad (49) og døtrene Sara (11) og Chiara (8) går tur i Abu Dis, hvor hotellet deres (med ring rundt) ligger. I løpet av få uker kan de ikke lenger bevege seg her de går på bildet. Dette palestinske landet, som i dag tilhører Abu Dis, vil da nemlig være på israelsk side avmuren.
BETONG: Haugevis av betongklosser ligger utenfor familien Breivik/Ayads hotell. I forgrunnen 11-årige Sara.