Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Omsider på bølgen?

Denne gangen kan Ap være riktig plassert med sitt EU-brett og treffe bølgen aldeles perfekt. Slik ser det i hvert fall ut til at partistrategene tenker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HENDER

politikere i mer uformelle sammenhenger, i baren på et landsmøtehotell eller på en reise, sukker over journalisters livlige fantasi. «Dere tillegger oss altfor store strategiske motiver og evner,» sier de. «Vi tenker ikke så langt fram som det dere gir uttrykk for i spaltene,» sier de. Underforstått: «Vi er opptatt av sakene. Vi holder fast ved våre standpunkter og tenker på velgernes beste i et langt og helhetlig perspektiv.» Bare hvis de lykkes, hvis det har gått deres vei, smiler de sitt Jagland-smil og bekrefter underhånden at jo, vi hadde rett, slik har de tenkt.

I EU-SPØRSMÅLET

kan vi ikke beskylde Ap for å ha vært taktisk. På tross av stor uenighet innad i eget parti og i folket, har partiledelsen tatt et klart standpunkt for norsk medlemskap foran to tidligere folkeavstemninger. Og begge ganger har Ap måttet tåle sviende nederlag. I 1972 mistet partiet både velgere og regjeringsmakt etter at statsminister Trygve Bratteli hadde varslet regjeringens avgang dersom folket stemte nei. Mange Ap-velgere som var motstandere organisert i AIK, gikk høsten etter over til SV, som da gjorde et rekordvalg med over 11 prosent av stemmene. I 1994 trosset folket nok en gang Ap-ledelsens råd, men denne gangen ga det seg ikke store utslag på partigallupen. Partiet overlevde intern strid og tillot fraksjonen Sosialdemokrater mot EU (SME) under ledelse av Hallvard Bakke. Og Gro sto opp tidlig om morran dagen etter folkeavstemningen og fortsatte å styre landet, som om ingen ting hadde skjedd.

DENNE GANGEN

kan det faktisk bli et sammenfall mellom partiets standpunkt og det som tjener partiet strategisk. Det er ikke strid om EU-spørsmålet som har ført til velgerflukt fra Ap de siste åra. Det er sannsynligvis fraværet av en vinnersak, en klar sak som gir partiet profil og retning. Andre partier hadde ved forrige valg høyere troverdighet i spørsmål om miljø, om eldreomsorg, om skatt og økonomi etc. Ap var nest best i alt. Det var blitt partifloraens tikjemper, habil i alle greiner, men ingen publikumsfavoritt. Det hadde overlatt sin beste øvelse, det å styre landet, til andre. De siste åra har Ap derfor nærmest vært på desperat jakt etter en sak. Nå ligger den der og blinker med gule stjerner på blå bunn: norsk EU-medlemskap. Nå kan Ap sole seg i lyset fra sitt gamle standpunkt.

FORTSATT ER DET

delte meninger om norsk EU-medlemskap i Ap. Trond Giske er like ihuga nei-mann som før. Inn i rampelyset har AUF-leder Gry Larsen kommet siden sist, frekk og freidig fra Jevnaker. Men nå har Ap-ledelsen et tilsynelatende stort og stabilt flertall i folket på sin side. Nesten to av tre av dem som har tatt standpunkt, er nå for EU-medlemskap, ifølge de siste meningsmålingene. Og Thorbjørn Jagland smir hver gang jernet er varmt, sist nå i helga da polakkene rungende stemte ja til EU-medlemskap. «Alle partier må tone flagg og fortelle hva de mener om norsk medlemskap i EU før valget i 2005,» sier Jagland. Vel vitende om at mange partier har vanskelig for å være krystallklare i spørsmålet til enhver tid. Frp-formann Carl I. Hagen har diktert at partiet ikke skal ta standpunkt, siden det er folket som skal avgjøre spørsmålet. Han kan derfor ikke ta noen ledende oppgaver i sakens anledning, og kan kanskje ikke regne med klippekort i alle debattprogrammene om EU-medlemskapet fram mot 2005. Kanskje kan Ap vinne tilbake et par-tre prosentpoeng fra Frp? SV skal igjennom en lang og krevende EU-debatt hvor alle ja-folk og tvilere er invitert til å være åpne om sine standpunkter, mens partiledelsen fastholder sitt nei. Det vil ikke nødvendigvis være fristende nok for EU-frelste venstresosialdemokrater. Kanskje går et par-tre prosent derfra også til Ap? Høyre er innelåst i regjering med selvmordsklausul på EU-spørsmålet, og har det heller ikke lett. Det hjelper ikke hva Jan Petersen sier. Vi ser han glipper med øynene og at han prioriterer regjeringssamarbeid med KrF og Venstre. Kanskje Høyre-folk igjen låner en stemme til Ap for å få EU-saken i boks? Da nærmer vi oss 36,9, Jagland, og dobbel revansj!

GÅR DET SLIK?

Det vet vi slett ikke. Det vi vet er at Thorbjørn Jagland er overbevist om at han har rett og har et håp om å treffe bølgen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media