Omsorg til leie

Sykepleier Unni Olsen er til leie. Hun er en av stadig flere sykepleiere som velger å jobbe for vikarbyråer. Anført av eks-politikerne Laila Dåvøy og Svein Konstali har rundt 20 byråer svingt seg opp på sykepleier-utleie. Sykehusene blir avhengige av byråene. Regningen må staten ta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vikarbyrået Recepta har arbeidsgiveransvaret for Unni Olsen. Etter mange år med turnusarbeid hadde hun fått nok. Da vikarbølgen nådde Sykepleierhøyskolen i Akershus i vår, bestemte hun seg. Hun ville leie ut kompetansen sin.

- I mange år jobbet jeg på Ullevål sykehus som hjelpepleier, og gikk i tredelt turnus. Nå har jeg bundet meg til å jobbe 113 timer i måneden. Full jobb i det offentlige er 150 timer. Selv om jeg jobber 37 timer mindre, har jeg utbetalt full offentlig lønn, sier Unni, som stortrives på Sunnaas sykehus på Nesodden.

Trenden er klar:

- Ni av ti sykepleierstudenter ønsker seg et vikarbyrå som arbeidsgiver, hevder forbundsleder Bente Slaatten i Norsk Sykepleierforbund(NSF).

SØT MUSIKK: Dette er søt musikk i ørene for eks-KrF-politiker Svein Konstali, heltent på å gjøre god butikk på sykepleierutleie. Han leder Helsenor AS og hadde sin første sykepleiervikar ute i jobb 1. januar. Målet er å være største aktør i markedet og få en omsetning på 15- 20 millioner kroner i år. Rundt 20 danske, svenske og norske byråer har i løpet av året kastet seg på utleiekarusellen i det norsk marked. Konstali tror ikke alle vil overleve på sikt. Inntrykket hans er at noen av foretakene alt har falt av lasset:

- Det kommer sikkert nye aktører, men det er jo ikke slik at sykehusene takker ja til ethvert tilbud, sier Konstali.

Av oppdragsgiverne er det trolig 10-12 firmaer som betraktes som seriøse. 20 prosent av alle sykepleiere i Norge vil være vikarer om ti år, spår Konstali. Det betyr at mellom 9000 og 10000 sykepleiere er ansatt utenfor offentlig sektor.

- Vi tilbyr fleksibilitet og bedre betalt.

- Hvor mye bedre?

- Vi ligger såpass over tariff at det er merkbart, sier Konstali.

TIDLIGERE MINISTER: Konstalis partifelle Laila Dåvøy har og hoppet inn i rollen som sykepleierutleier gjennom firmaet Adecco. Hun har ansvaret for å bygge opp avdelingen for utleie av helsetjenester, og gikk rett inn i bransjen etter Bondevik-regjeringens fall, der Dåvøy var arbeids- og administrasjonsminister og ville forby utleie av helsepersonell. Forslaget falt. Før Dåvøy gikk inn i regjeringen, var hun leder i Sykepleierforbundet.

I mars uttalte Dåvøy: - Det renner inn folk her hver eneste uke, og vi jobber på spreng for å hente inn nok helsepersonell.

Også tidligere helsebyråd i Oslo Anne Herseth har kastet seg på helsemarkedet, er administrerende direktør i Legevisitten AS og har til enhver tid 50 leger på bemanningsoppdrag for kommuner i Norge og Sverige. Norske leger er formidlet over grensa gjennom et datterselskap i Sverige. Herseth mener det går mot et fellesnordisk marked for helsepersonell.

- Alle ting tyder på at grensene mellom land blir mindre vesentlige. Det er en god utvikling, sier Herseth, bystyrerepresentant Oslo Høyre.

Danmark og Sverige har kommet lenger mot et felles helsemarked. Danske sykepleier fyller ledige stillinger i Sverige, mens svenske sykepleiere jobber i Danmark.

FRISTELSER: Vikarbyråene kan friste sykepleierne med 60000- 70000 kroner mer i året. NSF har tariffavtale med fire av utleiebyråene. Den sikrer medlemmene minst 70 000 kroner mer i minstelønn enn det offentlige betaler.

Foreløpig har 200 sykepleiere satset på utleiemarkedet, vel ett år etter at virksomheten ble tillatt i Norge. Byråene lokker med fleksibilitet, bedre lønn og gratis kurs i inn- og utland, og mener de gjør Helse-Norge en kjempetjeneste.

Konstali har så langt utfordret svenske og danske konkurrenter med å ansette 60 norske sykepleiere i sitt firma Helsenor AS. 160 sykepleiere søkte stillingene. Neste år blir det i alle fall 60 til, og det samme året deretter, og deretter.

Nyetablerte Recepta AS, med røtter i Sverige, sier det er mange søkere til jobbene: - Problemet har snarere vært å skaffe oppdrag nok, sier daglig leder Kent Inge Eldvik Hansen.

HØY PRIS: Prislappen på innleie av sykepleiere, rekruttering fra utlandet og overtid er 750 millioner kroner årlig, viser rapporten «Kostnader ved sykepleiermangelen» fra Econ senter for økonomisk analyse. Den forteller og at staten og fylkene hadde spart 150000 kroner per hode hvis noen hadde vært ansatt i stillingen.

Tallenes tale ser ikke ut til å bekymre en av arbeidsgiverne, Kommunenes Sentralforbund (KS).

- Det er fint at markedskreftene rår, da får vi flere hender i arbeid, sier Vidar Berg i KS og fortsetter: - I KS mener vi markedskreftene må få lov å virke, selv om det blir dyrere for det enkelte sykehus. For oss er det helt uakseptabelt å øke lønningene til nivåe SF mener er nødvendig for å få flere tilbake til sykesenga, sier Berg.

Han tror det er urealistisk at staten spytter i nok til at flere tusen sykepleiere lar seg friste til å jobbe mer. Det er minst 4000 ledige sykepleierstillinger. Arbeidskraftreserven blant dem er anslått til 18 500 årsverk, sykepleiere som i dag ikke er aktive i yrket.

- Men når staten tar over sykehusene, blir det kanskje noen flere kroner å fordele, sier Berg.

Bente Slaatten, leder i NSF, er oppgitt etter å ha kjempet mot utleiespøkelset: - Stortinget valgte å åpne for utleie i fjor, og overså våre advarsler. At lønnsutgiftene nå øker dramatisk, ser ikke ut til å skremme noen, verken politikere eller folk i KS. Men dette er en dårlig løsning, sier Slaatten og spår vikarbyråene en lys framtid.

IKKE DOBLE VAKTER: Svein Konstali understreker at det tar sin tid å bygge opp dette markedet. Problemet er å få kunder.

- Utfordringen er å ikke opptre spekulativt i forhold til sykehusenes enorme behov. Det taper vi på på lang sikt. Betaler vi sykepleierne for godt, forsvinner oppdragene, sier han.

Konstali forsikrer at det ikke kommer på tale for hans firma å tilby doble vakter, heller ikke til svenske og danske sykepleiere, som han selv påpeker er kjent for å være ute etter å tjene mye på kort tid: - Vi spekulerer ikke i doble vakter. Det er dyrt og gir dårlig kvalitet.

Flere sykehus legger nå opp til anbudsrunder og løfter ansvaret for vikarleie fra avdelingssykepleieren til sykehusledelsen, ofte representert ved innkjøpsavdelingen. Helsenor ønsker utviklingen de siste to- tre månedene velkommen og mener vikarinnleien på den måten ikke bare vil styres av tilfeldigheter.

Konstali hevder det som preger den nye generasjonen sykepleiere først og fremst er kravet til fleksibilitet, deretter kommer lønn. Dessuten er dagens sykepleiere redde for å gro fast på et sykehus.

- Vikarbyråene fanger opp de nye verdiene og sørger for at sykepleierne forblir i helsesektoren. Vi hjelper på den måten helsevesenet til å få flere folk. Det er ikke pengene som er den begrensende faktoren. Det er for få hoder og for få hender.

Og hodene Helsenor er ute etter, er hovedsakelig norske sykepleiere. Konstali vil skape et norsk alternativ til de store aktørene i markedet, danske Active Care og svenske Bemanningscompaniet.

Etter åtte måneders drift mener Konstali at det er en klar holdningsendring til sykepleierutleie hos kundene.

- I januar sa de: Hva er dette? Dette er noe vi er motstandere av. I dag hører vi at dette slett ikke er så verst. Men det er langt fram til at helsesektoren ser på vikarer med like blide øyne som andre sektorer.

PRINSIPIELT: Byråsykepleierne gjorde sitt inntog på sykehusene i Oslo og Akershus for mange måneder siden. Ved Haukeland sykehus i Bergen har ledelsen vært avventende, men vil om kort tid ta et prinsipielt standpunkt til innleie og eventuelt gå ut med et anbud:

- For oss er det viktig å få en overordnet policy på dette i en periode med vanskelig bemanningssituasjon. Totalkostnadene med å hente inn vikarer er høyere enn å ha egne ansatte. Videre handler det om å ivareta våre egne ansatte, sier seksjonsleder Torunn Øyan i sykehusets rekrutteringsseksjon.

Ifølge Øyan er det stor pågang fra byråene om oppdrag. Derfor velger sykehusledelsen å sentralisere innleien, slik at den enkelte avdeling skal slippe trykket.

Sykehuset har så langt hatt gode erfaringer med bruken av vikarbyråer.

Sykepleierforbundets våpendrager, Bente Slaatten, er langt fra beroliget: - På en av de medisinske avdelingene på Sentralsykehuset i Akershus (SiA) er halvparten innleid arbeidskraft. Dette påvirker arbeidsmiljøet, hevder forbundslederen.

På SIA bekrefter de forbundslederens syn: - De innleide sykepleierne topper listene med ulovlig overtidsarbeid. Dette skader arbeidsmiljøet og hindrer stabilitet på arbeidsplassen. At vikarene også tjener mer enn de faste sliterne, irriterer. De faste har rutinene inne, dermed må de ta merbelastningen med å lære opp vikarene. Unødvendig tids- og pengebruk, sier hovedtillitsvalgt for sykepleierne på SiA Liv Ingunn Dyeseth.

- Mener politikerne virkelig at helsevesenet trenger et løft, må de skjerpe seg når staten overtar ansvaret for sykehusene 1. januar neste år.

TAPT SLAG: Ut fra sykepleieren Unni Olsens uttalelser kan slaget være tapt for det offentlige uansett om lønningene økes.

- Det er klart jeg er glad for at lønna er bedre, men friheten til å velge når og hvor jeg vil jobbe, er det beste med utleieordningen. Jeg kommer nok ikke til å jobbe i det offentlige selv om lønna går opp med 50000 kroner. Den friheten jeg har nå, får jeg ikke der, sier Unni - i arbeid på Sunnaas siden 1. juli. Etter jul venter en ny arbeidsplass.