GODKJENT: Etter tre år med forhandlinger har norske myndigheter gitt grønt lys for den mye omtalte brystkreftmedisinen Kadcyla. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
GODKJENT: Etter tre år med forhandlinger har norske myndigheter gitt grønt lys for den mye omtalte brystkreftmedisinen Kadcyla. Foto: Science Photo Library / NTB ScanpixVis mer

Omstridt brystkreftmedisin er nå godkjent i Norge

Etter tre år med forhandlinger.

Etter tre år med forhandlinger har norske myndigheter gitt grønt lys for den mye omtalte brystkreftmedisinen Kadcyla.

For åttende gang senket legemiddelfirmaet Roche prisen på den livsforlengende medisinen i håp om at myndighetene ville kjøpe den inn. Beslutningsforum for nye metoder opplyste tirsdag at de har sagt ja til at legemiddelet kan innføres til behandling her i landet.

Hvor mye staten må betale for legemiddelet, er ikke kjent.

- Jeg er svært glad for at vi nå endelig kan tilby dette legemiddelet i våre offentlige sykehus, til beste for pasientene, sier forumets leder Lars Vorland.

Livsforlengende

Legemiddelet kan brukes etter at pasienten har forsøkt annen behandling først. Det kan tilbys pasienter med en viss type brystkreft (HER2-positiv) som ikke kan opereres eller har spredd seg. Rundt hundre kvinner per år vil være aktuelle for behandlingen.

Det har i lang tid vært mye omtale i mediene om prosessen rundt legemiddelet. En rekke andre europeiske land har lenge tilbudt legemiddelet i behandling, for eksempel Sverige, Danmark og England.

Pasienter med denne typen brystkreft kan ikke bli friske, men Kadcyla, som inneholder virkestoffet trastuzumab emtansine, har vist effekt og kan bidra til å forlenge livet. I gjennomsnitt ventes det at pasienten får et halvt år ekstra levetid.

Det er fjerde gang Beslutningsforum vurderte legemiddelet. Tidligere har Kadcyla fått nei fordi man mente at prisen var for høy målt opp mot effekten.

- Tester grenser

Vorland er kritisk til hvordan legemiddelfirmaet har opptrådt i denne saken.

- Dette legemiddelet har en svært høy pris i likhet med stadig flere legemidler. Vi opplever i dette tilfellet at produsenten har ønsket få en så høy pris som mulig, og at de har i våre øyne testet grensene for hvor mye sykehusene er villige til å betale, sier Vorland.

Han peker på en utvikling hvor sykehusene blir tilbud legemidler til en pris som ikke står i forhold til de faktiske kostnadene legemiddelindustrien har.

- Når hele legemiddelindustrien krever hemmelige priser, får ikke offentligheten vite hvor mye vi faktisk betaler. Da får vi heller ikke en god offentlig debatt om hva sykehusene skal prioriterer å bruke pengene sine til, sier Vorland.

(NTB)