Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Omtåket men lykkelig

Det har vært mange prøvelser for tre år gamle Yll fra Kosovo de siste ukene. Pirquet-prøven hos helsesøsteren på flyktningemottaket, er småtteri i forhold til den dramatiske flukten hjemmefra. I natt landet han trygt i Norge med resten av familien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minstebarnet Yll (3) tok pirquetprøven på strak arm, med mamma og pappa trygt plassert i nærheten. Etter en kort natts søvn møtte hele familien til en obligatorisk legesjekk på Røde Kors sitt transittmottak for flyktninger. Førsteinntrykkene har så smått begynt å feste seg etter snaue sju timer i landet.

- Det er veldig kaldt her i Norge, men hjertet mitt er varmt fordi jeg tenker på hva jeg har i vente, sier Bejtulah Rexha(38).

Glede, lettelse og utmattelse preger ansiktet til kososvoalbaneren. Familiefaren klarer knapt å sette ord på følelsen av å være uskadd og sammen med kona og barna i et land som smiler til dem.

Dødstrussel

Selv om konflikten i Kosovo har vart lenge kom flukten fra hjemmet i Pristina brått på Rexha-familien.

- Vi ble systematisk undertrykket under serbisk styre i Kosovo, men man tilpasser seg og livet går sin vante gang, sier Bejtulah.

Dagen etter at den første NATO-bomben falt ble situasjonen dramatisk tilspisset.

- Serbiske soldater stormet inn i huset vårt. På en svært brutal måte fikk vi klar beskjed om at vi hadde fem minutter på oss til å forlate hjemmet. Alternativet var å dø, forteller han.

Fra frykt til glede

Familien slapp alt de eide og flyktet i bilen. De valgte først å satse på en øde sidevei. Håpet brast da en serbisk halvmilitær gruppe stanset bilen og beordret familien tilbake til Pristina - et alternativ de visste var livsfarlig. Familiefaren valgte å tross serberne og fortsette, denne gangen på en større vei.

- Nervene var i høyspenn hele tida. Da vi så serbere i en tunnel like før grensen til Makedonia visste vi at det at veien kunne være minelagt. Skulle vi kjøre gjennom og kanskje bli sprengt, eller skulle vi snu? Det var dilemmaet som raste inni hodet mitt. Med mine tre intetanede barn i bilen måtte jeg bare holde hodet kaldt, forteller 38-åringen.

Tida i flyktningeleiren i Makedonia var også en barsk opplevelse. I går kom gledesmeldingen om at Rexha-familien var blant de 91 som skulle til Norge.

Kosovo er hjem

Ingen av dem vet noe om hvordan den farefulle flukten fra Pristina kommer til å prege dem i framtida. De har ennå ikke rukket å bearbeide frykten og sorgen. For dem er Norge et transittland. Kosovo er hjem.

- Hva vi tenker om framtida? Vi skal tilbake. Selvfølgelig vil vi det. Jeg håper vi er der i september, da skal barna begynne et nytt skoleår, sier Bejtulah

Familien virker ressurssterk og trygg. Datteren Zana (8) titter med nysjerrige, blide øyne og sier at hun har det bra. Men avstanden mellom latter og gråt er liten. Et halvt minutt seinere strigråter hele familien.

HELSESØSTER: Pirquet-prøver er barnemat for 3 år gamle Yll.
I TRYGGHET: Etter en dramatisk flukt fra Kosovo kom Yll og familien til Norge i natt.