Onarheims lønnsfest

NHO-president Leif Frode Onarheim gir klekkelige lønnstillegg til flere av landets toppledere. Som styreleder i store norske selskaper sørger Onarheim for at direktørene får lønnstillegg på opp mot 40 prosent. Selv mener Onarheim han er for knølen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som president for Næringslivets Hovedorganisasjon er Leif Frode Onarheim en av landets fremste talsmenn for moderasjon. Men Onarheim har også en annen side. Fra sine mange sentrale styreposisjoner sørger Onarheim for at direktørene får lønnshopp som er langt fra moderate.

36 prosent

Som styreformann i Netcom og Narvesen har Onarheim siste år gitt lønnstillegg på henholdsvis 36 og 14 prosent. Som nestleder i Saga-styret har han godkjent lønnsøkninger på om lag 20 prosent. Det er styrene som bestemmer lønnsnivået.

Størst er økningen i teleselskapet Netcom. Påtroppende konsernsjef, Terje Christoffersen, inngikk 1. mars en avtale med Onarheim som gir ham 1,5 millioner kroner i årslønn. Eller 125 000 i måneden, om man vil. Lønna er 36 prosent høyere enn det avtroppende Gert W. Munthe oppnådde. Ifølge Dagens Næringsliv var hans lønn 1,1 millioner kroner.

I tillegg har den nye Netcom-sjefen fått en opsjonsavtale som i dag er verdt en halv million på papiret. Opsjonsavtalen er bare gunstig så lenge selskapet fortsetter å stige i verdi. Neste år går Christoffersens lønn ned, samtidig som en bonusavtale av ukjent størrelse innføres.

- Terje Christoffersen får i år det samme lønnsnivået som han hadde i Telenor. Fra neste år får han samme lønn som Munthe har nå. Også Munthe har en bonusavtale, så i realiteten er det ingen lønnsøkning i Netcom, mener Onarheim.

14 prosent

Narvesen-sjef Harald Tyrdal kan glede seg over at styreleder Onarheim gir ham 14,2 prosent i lønnsøkning. Årslønna er dermed 1150000.

- Jeg tror Tyrdal fikk en toårs regulering. Det vil si at årlig lønnsøkning er lavere, sier Onarheim.

19 og 22
prosent

Som nestformann i Saga Petroleums styre, står NHO-presidenten også bak lønnsøkningen på 19,1 prosent til avtroppende konsernsjef Asbjørn Larsen. Den 15. mai tiltrer tidligere NHO-president Diderik Schnitler som konsernsjef. Han får en årslønn på 2,1 millioner kroner, det tilsvarer et lønnstillegg på 22 prosent sammenliknet med Larsens lønn.

For knølen

- Jeg vil hevde at de selskapene jeg er styreformann i ligger noe lavere enn tilsvarende selskaper. Egentlig er jeg for knølen, men jeg tror det er riktig. Hvis du ser på børslokomotivene vil du se at de langt fra er lønnsledende. Det er mange som ligger høyere, sier Onarheim, og trekker fram meklere, fotballspillere og entertainere.

- Men de gruppene du nevner hever ikke pekefingeren overfor andre lønnstakere, og ber dem om å dempe lønnskravene?

- Lønningene settes i et marked. Her i landet har vi det aller, aller flateste lønnssystemet i den industrialiserte verden. Det skal vi forsøke å fortsette med, sier Onarheim.

For høyt

Som president i NHO leder Onarheim også arbeidsutvalget som bestemmer Karl Glads lønn. Årets lønnsoppgjør er allerede over for NHO-sjefen, som fikk en lønnsøkning 5,2 prosent. Økningen er noe høyere enn snittet i NHO, men ligger rundt det nivået mange mener vil bli gjennomsnittlig årslønnsvekst i år. Lønna til Glad ville vel de aller fleste vært tilfreds med: 1,5 millioner kroner.

På spørsmål om Glads lønnsøkning ligger på det nivået lønnsoppgjøret ender med, svarer Onarheim:

- Jeg tror 5,2 prosent er for høyt. Jeg vil ikke gå videre på det, men jeg er enig med finansminister Restad i at den generelle lønnsøkningen bør ligge på tre-tallet. Jeg tror en høyere lønnsøkning vil straffe de lavtlønte mest, gjennom faren for økning av inflasjon og rentenivå, sier Onarheim.