Ondskapens forrige akse

11. september 1973 slapp USA terrorismen løs over Chile. 30 år etter gjenopplever chilenerne Salvador Allende, kuppet og diktaturet. Også der begynte det med et flyangrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CHILE ER NÆRMEST BESATT

av fortida i anledning trettiårsdagen for statskuppet mot president Salvador Allende. For første gang brettes statsterrorismen som herjet landet etterpå, ut i all sin skrekk og gru i hjemlandet.

Fjernsyn, radio og ukeblader er fulle av 30 år gamle, men nye historier om Allende, kuppet og militærdiktaturet. Nye plater med forbudt musikk fra 70-tallet er utgitt. I helga deltok musikere fra hele Latin-Amerika i to utendørskonserter under navnet «Drømmen lever» på Nasjonalstadion i Santiago for å hylle Allende. Nye bøker og seminarer analyserer Chiles ulykke. Det går i utstillinger av alle slag, minnestunder for ofrene og demonstrasjoner.

Ironisk nok har 11. september 1973 i Chile mange likhetstrekk med samme dato i USA 28 år seinere, men aktørene er annerledes. I Chile var det luftforsvaret med sine fly som bombet presidentpalasset, der landets folkevalgte president holdt stand.

Og hvem hadde nørt opp under kuppmakerne? Jo da, USAs regjering. «Chile skulle ikke få lov å bli marxistisk bare fordi folket der er uansvarlig,» sa utenriksminister Henry Kissinger. Etter kuppet, mens overgrepene var synlige for alle, hjalp USA militærjuntaen med å få landet på fote.

DIKTATURET UNDER GENERAL

Augusto Pinochet skulle vare i 17 år. «Det er ikke en del av amerikansk historie som vi er stolte av,» innrømmet dagens utenriksminister, Colin Powell, i april.

Den virkelige ondskapens akse gikk den gangen fra Washington gjennom militærakademiet Amerika-skolen i kanalsonen i Panama til militære og andre autoritære regimer i Latin-Amerika og kostet mer enn 50000 liv.

Allende fikk tilbud fra kuppmakerne om et fly og fritt leide ut av landet, men han avslo og valgte å forsvare seg med våpen i hånd i presidentpalasset La Moneda. Palasset midt i Santiago var omringet, beskutt, sto i brann og ble bombet. Gjennom telefon til en radiostasjon holdt han sin siste tale mens angrepet pågikk: «Jeg gir mitt liv for folkets lojalitet.»

DET GÅR EN ALLENDE-FEBER

over Chile i år. Onsdag 3. september hyllet den chilenske Kongressen for første gang Salvador Allende. Da bekreftet dattera Isabel Allende, som nå er president i Deputertkammeret, at faren tok sitt liv for ikke å bli tatt til fange.

I dag åpner president Ricardo Lagos døra i La Moneda hvor Allendes døde legeme ble båret ut. Døra har vært murt igjen i 30 år. Det var der Allende gikk ut for å hilse til folket.

I går avduket Lagos en minneplakett i det rommet hvor Allende døde. Og bak La Moneda står det en statue av Allende innhyllet i det chilenske flagget. Dit og til hans grav, hvor levningene først ble brakt i 1990, valfarter folk i tusentall. På alle kanter ser man bilder av den godmodige legen med hornbrillene. På plakatene står det «Allende lever».

I dag vil Lagos omdøpe Chile stadion etter en annen martyr, sangeren og komponisten Victor Jara, som ble torturert og drept der etter kuppet.

DE SISTE UKENE

har fjernsynet vist tidligere usette filmopptak av flyvåpenets angrep på La Moneda. Chilenerne har fått høre Allendes siste tale og militære opptak av general Pinochet som gir ordre. 45 prosent av chilenerne er født etter kuppet. Dette har de aldri fått vite i historietimene på skolen.

Alt dette har blitt for mye for Pinochet og hans familie, som gjennom dattera Lucma og sønnen Marco Antonio angriper det de kalle forfalskning av historien. Men ytterst få tar i dag Pinochet i forsvar.

Mange krever et fullt rettsoppgjør med fortida. Det offisielle antallet døde og forsvunne er 3150, samt 500- 600 hundre personer som anses for «falne». Mellom 150000 og 200000 satt i fengsel, 40000- 50000 ble utsatt for overgrep, og hundretusener dro i eksil under diktaturet.

Rettsoppgjøret hindres av en omstridt amnestilov, innført av Pinochet i 1980, som dekker åra fra 1974 til 1978 da de fleste grusomhetene fant sted. Politisk har det ikke vært mulig å oppheve loven.

President Lagos, den første sosialisten i La Moneda etter Allende, har foreslått mildere straff eller amnesti for militære av lavere rang som gir opplysninger om overgrepene og hvor de forsvunne kan finnes, for på den måten å kunne tiltale høyere ansvarlige. Dette er omstridt, men Lagos sier det er så langt det er mulig å gå.

Historien har likevel felt sin dom 30 år etter kuppet: Salvador Allende er udødeliggjort som en statue utenfor La Moneda.

Og Augusto Pinochet må oppføre seg som senil for å slippe tiltale.

DIKTATOREN: Augusto Pinochet.