Vis mer

Ønsker bankpakke på 60-80 milliarder

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen krever mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye kredittpakken som legges fram 9. februar, bør være på mellom 60 og 80 milliarder kroner, mener Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen.

Banknæringen har koordinert sine innspill til regjeringen om hva den nye bankpakken bør inneholde, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon til NTB.

Fortsatt i dialog

Han bekrefter at det fortsatt er dialog med myndighetene om utformingen av kredittpakken som vil bli lagt fram om to uker, etter at finansminister Kristin Halvorsen (SV) i fjor høst la fram den første bankpakken (gullkortet) på 350 milliarder kroner.

- Gullkortet virker, men så langt er kun 60 av de 350 milliardene benyttet, og dette beløpet har først og fremst gått til boliglån som har bidratt til å normalisere boligmarkedet, sier Osland.

«Flyt i lånene»

Med kredittpakken som nå er på trappene, er myndighetenes mål å legge til rette for økt utlån til bedriftene. Det er nødvendig i dagens situasjon, der bedriftene både har store problemer med å få nye lån og refinansiert gjeld som forfaller.

Krisen har påført bankene tap og gjort dem mindre villige til å ta kredittrisiko. Mange norske bedrifter har hittil skaffet seg finansiering i utenlandske banker, men også de har nå trappet ned sin utlånsaktivitet i Norge. Det utenlandske kredittmarkedet er i praksis tørket inn.

Ingen eierrettigheter

- En løsning er at staten tilfører bankene kapital som kan inngå i den ansvarlige kapital i bankene, uten å gi staten eierrettigheter.

- Dette var modellen den danske regjeringen valgte for sin bankpakke på 100 milliarder kroner i såkalt hybridkapital nylig, påpeker Osland.

Han sier at flere modeller diskuteres, og at kontakten med myndighetene er god.

Ett sentralt problem gjelder risikofordelingen mellom myndighetene og bankene. Flere modeller kan tenkes, ifølge Osland, som ikke vil røpe detaljer om dialogen på dette punktet.

Minst risiko for bankene blir det naturligvis om staten gir direkte garantier til bedriftene; en annen modell er at statens pensjonsfond innland kan spille en rolle som etterspørrer av obligasjoner.

(NTB)