- Ønsker ny test

Svanhild Jensen ber om å få ta en ny IQ-test. Den forrige ble tatt da hun var stresset og gravid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har diskutert dette med familien, og ønsker å ta en ny test. Måten den forrige testen ble gjort på, var helt forferdelig. Jeg vil ta dette opp med advokaten min, og forhåpentlig får jeg tatt en ny test før ankebehandlingen blir avgjort, sier Svanhild Kristine Jensen til Nordlys.

Jensens advokat Harald Høgseth støtter sin klient i kravet.

- Vi har begjært ny sakkyndig når saken skal utredes på nytt. Jeg ønsker ikke å blande meg oppi hvordan den sakkyndige gjør jobben sin, men jeg regner med at det blir tatt en ny test, sier Høgseth, som antar at ankesaken kommer opp i tingretten på nyåret.

Vil granske

Etter at riksdekkende media tok opp Jensens sak, har barnevernet måtte tåle skarp kritikk for sin bruk av IQ-tester. Torsdag varslet barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) at hun vil granske barnevernets bruk av testene for å vurdere foreldres omsorgsevne.

- Vi vil fra departementets side undersøke nærmere hva som er skjedd. Denne saken skal jo videre i rettsapparatet og sånn sett er det ikke så mye jeg som minister kan gjøre, men det er klart at en barne- og familieminister er interessert i hva barnevernet legger til grunn i enkeltsaker, sier Dåvøy til NTB.

Også fra Stortinget har barnevernet blitt kritisert, og SVs Olav Gunnar Ballo sammenligner testingen med tester gjort på tatere og sigøynere og i de tredje riket.

Kritikk av testen

Flere norske psykologer reagerer på at Jensen i første rekke skal ha blitt bedømt etter den såkalte WAIS-IQ-testen, som ble utviklet på 50-tallet. Både humør og stress kan gi store utslag på testen, framhever psykologiprofessor Jon Martin Sundet ved Universitetet i Oslo, som uansett ikke synes IQ-testen er spesielt egnet til å bedømme omsorgsevne.

- IQ-testene henger sammen med skoleresultatene. Men omsorgsevner handler om følelser. Vi vet at mange med høy IQ er dårlige omsorgspersoner fordi de ikke har empati med ungene sine, sier Sundet til Dagbladet.

Joel Greaker, som var Jensens lærer på ungdomsskolen, skjønner på sin side lite av barnevernets diagnose av Jensen som «lettere psykisk utviklingshemmet».

- Svanhild hadde litt støtteundervisning, men det er jo ikke uvanlig. Etter at denne saken ble kjent, har rektor og jeg gått i arkivene og sett etter om det var noe der vi ikke husket. Men det var ingenting, sier Greaker til Aftenposten.

Sjikane

Jensen selv er overveldet over alle reaksjonene hun har fått de siste dagene.

- Det har ringt leger og professorer og alt mulig. Telefonen ringte helt til klokken to om natta. Jeg synes det er kjempefint at så mange støtter opp, sier Jensen.

Den ansatte i Barnevernet som tok beslutningen om å frata Jensen barna, har på sin side ifølge NRK blitt utsatt for grov sjikaneri ng på telefon, i e-poster og via tekstmeldinger.

- Det er jo forhold som helt klart rammes av straffelovens bestemmelser, sier advokat Ulf E. Hansen, som representerer den ansatte, til NRK.

Hansen mener saken er blitt overforenklet i mediene.

- Man får inntrykk av at lav IQ fører til at man blir fratatt barn. Saken er vesentlig mer komplisert enn som så, sier Hansen.

(NTB)