Ønsker seg Drillos spillestil i norsk økonomi

Samme dag som finansråd Svein Gjedrem setter seg i sjefstolen i Norges Bank, blir 11 av hans europeiske kolleger degradert til filialbestyrere under Den europeiske sentralbanken (ECB).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjedrem (48) er den tiende i rekken av norske sentralbanksjefer siden styret i Norges Bank fikk en fast formann i 1893. Mange mener han også vil bli den siste fordi Norge med tiden vil bli integrert i det europeiske valutasamarbeidet.

Uansett: mandag 4. januar er D-dag både for euroen og Svein Gjedrem.

Styrt flyt

-«Styrt flyt» er en egnet betegnelse på dagens valutakurspolitikk, sier den nye sentralbanksjefen til NTB.

Han vil ikke kommentere den pågående debatt om fastkurs eller inflasjonsmål, men mener stabil kronekurs og lav inflasjon er det beste pengepolitikken kan bidra med for å opprettholde sysselsettingen.

- Myndighetene kan påvirke sysselsettingen gjennom statsbudsjettet og organisasjonene via inntektsoppgjørene, men Norges Bank har bare innflytelse på pengepolitikken, sier Gjedrem.

Den nye sentralbanksjefen minner om den sterke prisveksten og de hyppige devalueringene på 1970- og 80-tallet. Kostnadsutviklingen var ute av kontroll da Gro Harlem Brundtlands regjering foretok den siste store devalueringen av krona i 1986.

- For å gjenvinne troverdighet var det riktig av regjering og Storting å holde på fastkurs og høyt rentenivå i årene etter den kraftige nedskrivningen, sier Gjedrem.

Samtidig viser han til fastkursens iboende svakhet: den åpner for spekulasjon.

- Derfor måtte vi gi opp i 1992, men det ble gjort på en måte som sikret oss fortsatt troverdighet som et lavinflasjonsland. Etter 1992 har pengepolitikken hatt et annet innhold. Norges Bank har ikke lenger plikt til å bruke sine valutareserver til å holde en bestemt kronekurs. Banken kan benytte renta og den kjøper og selger kroner, men det er ikke lenger definert noen bestemt kronekurs. Virkemidlene er rettet inn mot stabilitet i kronekursen, sier den nye sentralbanksjefen.

Tradisjon for styring

Med unntak for den første, har alle norske sentralbanksjefer vært sosialøkonomer. Svein Gjedrem blir omtalt som en meget dyktig sosialøkonom, men hva legger han vekt på: det sosiale eller det økonomiske?

- Jeg tilhører den tradisjon som i hele etterkrigstiden har villet påvirke den økonomiske utvikling. Vi har opplevd store svingninger og mange tilbakeslag i norsk økonomi. I dag er derfor ambisjonene om å kunne styre utviklingen mer realistiske og følgelig mindre ærgjerrige enn tidligere, sier Gjedrem.

En av hans forgjengere, Erik Brofoss, innførte nasjonalbudsjettet som et viktig styringsverktøy. Høyre-lederen, C.J. Hambro kalte det et «Draumkvede», men fortsatt lever den gule bok i beste velgående.

Men planøkonomi i gammeldags forstand har neppe noen fremtid i Norge.

Svein Gjedrem avviser kontant enhver tanke om å la pengepolitikken styres etter et operativt mål for arbeidsledighet. Selv om Norge har grunnlovsfestet retten til arbeid mener den nye sentralbanksjefen at andre får ta ansvaret for arbeidsmarkedet.

- Det er en umulig tanke å ha full sysselsetting som et operativt styringsmål for pengepolitikken. Det vil ikke gi stabilitet. Høy pris og kostnadsvekst som svekker sysselsettingen måtte da følges opp med lavere rente og mer penger i omløp, noe som igjen ville medføre enda høyere pris og kostnadsvekst osv. osv. inntil utviklingen kom helt ut av kontroll.

- Sysselsettingen bestemmes på lengre sikt i et arbeidsmarked med sine egne lover, regler og tradisjoner som ligger utenfor pengepolitikkens område, sier Gjedrem.

Drillos i norsk økonomi

Svein Gjedrem var med på å spille Viking opp i toppdivisjonen i 1968. I Oslo ble det spill for Lyn og hva man enn måtte mene om store ledere i Norges Bank: fotballanalytikere var ingen av dem.

Svein Gjedrem analyserer trolig norsk økonomi bedre enn de fleste, men han er heller ikke fremmed for Drillos fotballanalyser. På spørsmål om hvilken spillestil han foretrekker for norsk økonomi, Rosensborgs eller Drillos, er svaret:

- I dag er de ikke så forskjellige som tidligere. Det gjelder for begge spillestiler å ikke bruke for mye krefter på midtbanen. Helst skal det være 11 spillere innenfor egen 16-meter og 10 innenfor motstanderens, men Rosenborg velger en mer elegant vei gjennom midtbanen.

- I norsk økonomi er det behov for sikringsmekanismer. Vi må kunne fange opp sjokkene, enten de kommer utenfra eller innenfra. Både Rosenborg og Drillos er målrettet, men med tanke på sikringen bakover holder jeg likevel en knapp på Drillos, sier den nye sentralbanksjefen.