Opera politicum

Opera handler om de store livsspørsmål. Det er derfor naturlig at operasaken er kommet inn i en fase der den tar opp i seg de fleste stridsemner av betydning i norsk politikk. I spenningsfeltet mellom Vestbanen og Bjørvika utspilles nå et drama der det handler like mye om helse og eldre, om vei, vann og kloakk, om næring og nytelse, om sentrum og periferi som om opera.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men mest av alt handler det om hvem som skal styre landet og hovedstaden. For hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet får det som de vil, påfører de regjeringen et nederlag som vil bidra til ytterligere svekkelse av regjeringens styringsevne. At Arbeiderpartiet og særlig Oslo-partiet ved å satse på Bjørvika også får markert at det er de som har hegemoni i Oslos tradisjonelle arbeiderstrøk, og ikke Senterpartiet som under Anne Enger Lahnsteins ledelse har prøvd å overta rollen som parti for Oslo øst, kan bli en velkommen bieffekt.

  • Det overordnede spørsmålet om vi behøver et nytt operahus, er knapt en sak å samle velgere på. Ingen politiker kan gjøre Operaen til en hjertesak og samle velgere på det. Derfor er den aldri blitt båret fram med pauker og basuner. Om noen berøres i sjelen av dramaet om Operaen, må det være de ansatte og dens abonnenter. Det står ingen folkebevegelse bak, ingen tunge interesser løfter den fram i det politiske systemet. Utenfor Oslo er det knapt noen interesse. Noen tror opera er noe eliten i borgerskapet vil ha, men de har så visst ikke markert noen lyst eller vilje til å rope på revolt. Har f eks Høyre vært noen pådriver?
  • Da er det annerledes med motkreftene som representerer de tradisjonelle aktørene i maktens parallellogram. Carl I. Hagen spiller nå som ellers på populistiske strenger: Vi trenger ingen ny opera så lenge der er så mange uløste problemer ellers i landet. Gi oss et par milliarder til eldre og helse, så kan vi snakke om saken, lyder det. Kystpartiets Steinar Bastesen, som i verste fall kan bli den avgjørende stemmen når saken kommer opp i Stortinget, har også sans for en handel: Mer støtte til Nord-Norge og fiskeriene, og han kan overveie å støtte det ene eller andre alternativet. Skulle han bli avgjørende for Bjørvika-operaen, håper jeg han får seg en hval og et par seler i bassenget som er tegnet inn på skissene.
  • Men den negative holdningen til selve Operaen er likevel først og fremst isolert til noen ekstreme utgrupper. Folk flest har nok en fornemmelse av at det er riktig å bygge et nytt operahus, selv om de ikke gjør det med entusiasme. Opera har vært sett på som noe søreuropeerne driver med. Det gikk jo over tre hundre år fra familien Barberini bygde den første moderne operasalen i Roma i 1632, til vi fikk Den Norske Opera i Folketeatret. Operasaken har så visst ikke vært noen hastesak, og så seint som fredag skrev Dagens Næringslivs jazz-glade politiske redaktør at et nytt operabygg kunne være et passende sysselsettingstiltak neste gang vi får en nedgangskonjunktur.
  • Det er selvsagt ikke noe å si på at et monumentalbygg av Operaens størrelse og betydning blir koblet til sentrale spørsmål om byens utvikling. Men slik saken nå har utviklet seg etter at Oslo Arbeiderparti og dets leder Brit Hildeng engasjerte seg for alvor, får vi inntrykk av at Oslo østs videre skjebne henger tungt og ensidig på at Operaen kommer ytterst på Bjørvika-utstikkeren. Men de glansede tegningene av området er besnærende og dessverre høyst misvisende. For en utvikling i denne delen av byen trenger byens myndigheters sterke vilje like så mye som statens. Planene ligger langt fram i neste århundre, og i mellomtida er Operaen prisgitt en veiløsning som har versert like lenge som planene om et operahus.
  • De fleste store samferdselsprosjekter blir stor politikk her i landet. I så henseende er det heller ikke urimelig at veiløsningen gjennom Oslos havn blir en operasak. Men operaprosjektet har levd et isolert liv i politikkens ytterkant til Arbeiderpartiet overraskende gjorde den til en sak av betydning for norsk politikks kjerneområder. Slik sett er det nye operabygget endelig blitt en landssak. For bygges Operaen i Bjørvika, vil de kreftene som fikk den dit, også ha ansvar for at den ikke blir stående isolert ute på Bjørvika-utstikkeren, med operapublikum i livsfarlig marsj over motorveier og mellom skipstrosser i dette sørgelig forsømte området av byen.