Operaens naboskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det nye operahuset i Bjørvika i Oslo skulle bli et nasjonalt monument, et eksempel på verdensarkitektur i vår hovedstad, plassert på en av byens fineste tomter og vel tilpasset visjonen om «Fjordbyen». Men det første våre myndigheter gjør er å dra ned gardinen mot byen. Operaen skal bygges inn med nye kompakte bygninger bare med et gateløp mellom.

Operasjef Bjørn Simensen slo alarm allerede i fjor, og tre arkitektfirmaer er bedt om å komme med skisser av bygningene på nabotomta. Dessverre er det blitt akkurat så dårlig som man kunne vente. Operaen blir like innesperret, samme hvordan man utformer bygningene, ser det ut til. Problemet er naturligvis at det ikke er tatt høyde for at en bygning som operaen både trenger og fortjener god plass rundt seg. Det er slik man løser tomteforholdene for monumentalbygg i andre større byer, det er bare å dra til København eller Stockholm, for ikke å snakke om Sydney.

Det er de økonomiske forutsetningene i forbindelse med utviklingen av Bjørvika som ligger til grunn for at vi er i ferd med å forskusle det tilløp til monumentalitet som alle mente den nye operaen burde få. Tomtene rundt må utnyttes maksimalt for å forrente investeringene i infrastrukturen. Slik går det når offentlig eiendom bare verdsettes etter markedsøkonomiske kriterier. Et land som har flere kvadratmeter pr. innbygger enn de fleste, burde ta seg råd til å la estetikk veie tyngre enn kroner og ører når det bygges for flere hundre år framover.

Det skal bygges en milliard kvadratmeter i Bjørvika. Mange utbyggere skal bli rike på dette. Men da burde det også være mulig å skyve på noe av alle disse overslagene i kroner og ører og se verdien for byen og for befolkningen i en åpen og ubebygd plass rundt operahuset. Byråd Grete Horntvedt er skuffet over de nye arkitekttegningene. Men her er det nok reguleringsplanene som er problemet. Og da må høyere myndigheteter inn. Nå har Bjørvikas mor, stortingsrepresentant Britt Hildeng bedt regjeringen gripe inn. Samtidig åpner byens fremste utvikler, Olav Thon lommeboka for å kjøpe ut naboene. Kanskje det likevel er mulig å hindre skandalen?