Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Operasjon fred

Snart er antiterroroperasjonen i Tsjetsjenia over. Den skal erstattes av en fredsbevarende operasjon, sier man i Moskva. For freden har mange ansikter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET KRIGSTRETT RUSSLAND

vil nå ha slutt på krigen i det enda mer krigstrette Tsjetsjenia. To og et halvt år inn i den andre tsjetsjenske krigen er russiske myndigheter i ferd med formelt å overlate styringen til en Moskva-lojal tsjetsjensk administrasjon. I mange måneder har president Vladimir Putin og andre russiske ledere erklært krigen for over. Hærstyrkene, som nyhetsbyrået Itar-Tass mener nå består av 35000 mann, skal inn i barakkene. Gradvis skal lettere væpnede tsjetsjenske sikkerhetsstyrker ta over ansvaret for sikkerheten.

HELE TSJETSJENIA

skal gis et mer sivilt preg. De russiske sikkerhetsstyrkene er beryktet og fryktet for vold og bortføringer. Nå innrømmer også Moskva-lojale tsjetsjenere dette.

Men bærer den russiske operasjon fred?

Praktisk talt hver dag er det angrep på russiske militære eller på tsjetsjenske sikkerhetsstyrker. De radikale tsjetsjenske geriljagruppene er erfarne geriljakrigere som slår til, brutalt og massivt, for så å forsvinne i et terreng og blant en befolkning de kjenner atskillig bedre enn russerne.

Myndighetene i Moskva sier det nå bare er små grupper på noen hundre mann som yter væpnet motstand.

DET ER FOLKEAVSTEMNINGEN

i mars i år som skal gi både en Moskva-lojal regjering og betegnelsen fredsbevarende operasjon legitimitet. 96 prosent av tsjetsjenerne stemte ifølge myndighetene for å være en del av republikken Russland, men med utstrakt grad av selvstyre. Myndighetene sier også at valgoppslutningen var så høy som 79 prosent. Neste skritt i prosessen mot stabilitet er reelle, demokratiske valg av lokale myndigheter med et mandat fra tsjetsjenere flest.

Men mye har skjedd med det tsjetsjenske folket etter to blodige, brutale kriger. Skepsisen til og frykten for det russiske maktapparatet var lammende i flyktningleirene i naborepublikken Ingusjetia da Dagbladet var der i november i fjor.

Flyktningene gråt sine fortvilte og bitre tårer over å bli tvunget tilbake til Tsjetsjenia, der den russiske militsen terroriserte sivilbefolkningen. Ingen ting som lukter for sterkt av russisk overstyring, har noen sjanse til å vinne tillit i dagens Tsjetsjenia.

Med rundt tusen aktive geriljasoldater tilbake, er den militære trusselen relativt liten. Men trusselen om fortsatt separatisme gjødsles både militært, religiøst og kulturelt av arabiske penger. President Putin omtaler de arabiske pengene som al-Qaida-penger:

- Det finnes ikke lenger al-Qaida-leirer i Tsjetsjenia. Men det er fortsatt al-Qaida-penger der. Det er instruktører og leiesoldater fra en rekke muslimske land som er rekruttert av radikalere. Dessverre er de fortsatt der, sa Putin i februar.

RUSSISKE MEDIER

har de siste månedene presentert flere saker som viser at arabiske penger og menn har spilt en større rolle i den andre tsjetsjenske krigen enn de fleste hittil har trodd. Forbindelse til al-Qaida er vel etablert, også etter at jordaneren og den nære medarbeideren til Osama bin Laden, Khattab, ble drept for et års tid siden.

Da araberne etablerte seg i Tsjetsjenia og andre steder i det russiske Kaukasus på 1990-tallet, kom de til en lutfattig befolkning uten arbeid, i et åndelig vakuum etter tiår med påtvungen ateisme.

Araberne kom med penger, våpen og Allah, og var en forutsetning for at den andre tsjetsjenske krigen begynte. Krigen hadde to påskudd. Det ene var bombingen av boligblokker i Moskva og andre byer, som drepte mer enn 300 mennesker, som tsjetsjenere fikk skylda for. Det andre var angrepet i naborepublikken Dagestan, som ble ledet av Shamil Basajev. Sammen med Khattab begynte han angrepet på Dagestan, som etter planen skulle føre til en muslimsk folkereisning i republikken.

DET SKJEDDE IKKE.

Men Tsjetsjenia har fortsatt en geriljahær som kan lage problemer for enhver myndighet, og landet er fortsatt et bruhode for internasjonal terrorisme. Freden i Tsjetsjenia har fortsatt magre kår.

VALG: En russisk soldat patruljerer en forstad i den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj under folkeavstemningen i mars. Det var under disse forholdene et overveldende flertall av tsjetsjenerne stemte for fred.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media