Operasjon «krig»

Med kong Harald til stede i Oslo Militære Samfund holdt forsvarsminister Eldbjørg Løwer forleden sin tradisjonelle hovedtale ved innledningen til et nytt år. Den holdt hun altså uten å ta ordet «krig» om Kosovo i sin munn. Men hva var det da hun sendte norske soldater inn i over Jugoslavia? Et internasjonalt røvertokt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det nærmeste forsvarsministeren kommer, er et sted i talen der det står: «På Balkan er krigshandlingene avsluttet.» Det har stor betydning for statusen til norske soldater som sendes i strid hvorvidt de er deltakere i fredsbevarende eller fredsopprettende oppdrag, og om oppdragene har folkerettslig mandat fra FN eller ikke. Soldater som deltar i krig, er folkerettslig beskyttet av blant annet Genhve-konvensjonene, mens soldater som deltar i en «begrenset militær operasjon» uten klart mandat fra FN, har en høyst uklar folkerettslig stilling.

  • For de aller fleste var det klart fra de første bombene falt over serbiske styrker i Kosovo den 24. mars 1999 at NATO var gått til krig, på grunnlag av et svakt mandat fra FN, mot regjeringen i Jugoslavia og dens militære styrker. Men også statsminister Kjell Magne Bondevik hadde vanskeligheter med ordene de første dagene. Da jeg i et spørsmål på statsministerens første pressekonferanse om dette, brukte en vending om at «Norge nå er i krig», innledet statsministeren sitt svar slik: «Jeg vil reservere meg mot at Norge er i krig. Vi er med i en begrenset militær aksjon.» Først på landsmøtet til Kristelig Folkeparti i april hadde Bondevik inkludert det vanskelige ordet i sine taler.
  • I en av årskavalkadene ble det sendt et TV-intervju med en av flygerne som regjeringen sendte i krigen. Han undret seg over dette med hvilken status hans innsats hadde hatt. Selv var han ikke mye i tvil om hva han deltok i. Denne flygeren vil ikke bli særlig oppmuntret av å lese foredraget til sin øverste politiske overordnete. Hun omtaler innsatsen i Kosovo svært på armlengdes avstand, selv om hun har med den obligatoriske vendingen om hvor «stolt hun er» over innsatsen som gjøres i Kosovo i dag. Men i dag deltar de norske soldatene i en fredsbevarende operasjon med klar status etter paragraf 7 i FN-traktaten. Den paragrafen åpner for at styrkene kan bruke våpenmakt til andre formål enn selvforsvar.
  • I Oslo Militære Samfund mandag kveld hadde statsråd Løwer en naturlig anledning til å beskrive og analysere NATOs krig i Kosovo der Norge var en beskjeden deltaker. Tilhørerne var landets største samling av mennesker med innsikt og innflytelse på området. NATO gikk til krig med det uttalte mål å hindre en humanitær katastrofe. Katastrofen skjedde likevel da serbiske styrker drev hundretusener på flukt inn over nabolandenes grenser. Og Slobodan Milosevic ga ikke opp etter noen dagers bombing, slik NATO-planleggerne og det amerikanske utenriksdepartementet trodde han ville gjøre. Først etter 77 dagers bombekrig med omfattende ødeleggelse av sivile og militære mål i Serbia, og etter at NATO truet med å sette inn bakkestyrker, ga han opp etter mekling av Russland og EU. Nå er de kosovoalbanske flyktningene tilbake i Kosovo, og driver sin egen etniske rensing av serbere uten at KFOR-styrkene klarer å hindre det. NATO vant krigen, men er i full gang med å tape freden. Mer enn 200000 serbere er i dag flyktninger fra Kosovo. Jeg er vel ikke alene om å lure på hva forsvarsministeren mener om det?
  • Vurderingene som gjøres av hele dette hendelsesforløpet i de militære stabene og forskningsmiljøene, vil bestemme svært mye når det gjelder krig og fred i de områdene der norske soldater kommer til å delta i framtida. Det forsvarsministeren i stedet valgte å snakke om, var omorganiseringen av Forsvaret slik at Norge raskere kan stille med soldater til innsats i nye «internasjonale operasjoner». Som altså i visse tilfeller på nytt vil bety å sende norske soldater i krig. Men forsvarsministerens språkbruk tåkelegger den politikk hun eventuelt vil arbeide for på dette feltet. Som betyr at denne regjeringens mest autoritative, offentlige analyse av krigen i Kosovo fortsatt er barneminister Valgerd Svarstad Hauglands: «Eg likar ikkje bomber, eg.»